Utvalgt

Det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. (1.Kor.1,27-29)

Lars Olsen Skrefsrud, Santalmisjonens grunnlegger, hadde på ingen måter et rent rulleblad, og selv etter at han ble omvendt på Botsfengselet, var det ikke mange som hadde tro på denne unggutten. Han gikk for å være uforstandig og svak. Han var foraktet. Men han var utvalgt av Gud. Og historien viser oss at det er slike mennesker Gud kan bruke. Og vi kunne regne opp flere som ble store i Guds rike – ikke på grunn av, men på tross av: Åge Samuelsen, Lise og Ludvig Karlsen ble så å si løftet opp fra rennesteinen for at Gud skulle få sette deres føtter på fast grunn. Nettopp disse utvalgte Gud seg for å gjøre de vise og sterke til skamme.

Og Bibelen er vel egentlig en sammenhengende historie om svake og feilende mennesker som ble utvalgt og utrustet til tjeneste for Gud:

• Josef ble hatet av sine brødre, kastet i en brønn og solgt som slave
• Moses kunne ikke tale
• Jefta ble kastet ut av hjemmet fordi han var sønn av en skjøge
• David var den yngste i søskenflokken og ble ikke engang regnet med av sin far
• Jeremia mente han var for ung

Så vet vi at de alle var uerstattelige brikker i frelseshistorien. De måtte sette sin lit til Gud, og han gav dem det de trengte.

Vi kan ofte bli mismodige fordi vi føler at vi ikke kan brukes til noe i Guds rike. Vi opplever kanskje at vi står i veien istedenfor å vise vei eller at vi river ned istedenfor å bygge opp. Ja, slik blir det når vi retter søkelyset mot vår egen person og vår egen gjerning. Når vi skal utrette noe for Gud, må vi ikke be om at han skal hjelpe oss, men at han må bruke oss! Den som er i Guds hånd, er alltid brukbar. Han som kaller, tar også konsekvensen av sitt kall. Så er det ikke så nøye egentlig om vi får positiv vurdering og ros for det vi har sagt eller gjort. Det som teller, er at Guds navn får ære og at Hans rike vokser.

I Bibelens siste bok leser vi at de troende i Filadelfia var svake og mismodige, men nettopp til denne menigheten sa Herren: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. (Joh. Åpenb. 3,8)