TROENS BEVIS

Underveis, da Paulus nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» (Ap.gj.9,3-6)

For Paulus måtte denne hendelsen være et mektig trosbevis. Og den førte virkelig til en radikal forandring. Fra å være forfølger, ble Paulus nå etterfølger. De som senere hørte om dette, kunne velge om de ville tro på det. Men Paulus fikk etter dette møtet frimodighet og styrke slik at han kunne gå ut og forkynne evangeliet.

I senere tid har vi hørt og lest om mange som har hatt visjoner og drømmer, og enkelte påstår at de rent fysisk har hatt kontakt med Jesus. For disse menneskene ble livet forandret, og troen ble styrket. Men hva med oss andre? Vi kan velge om vi vil tro på det eller forkaste alt som fantasi og oppspinn.

Jeg kan ikke vise til noen opplevelser som er så store at jeg vil gå til avisene med det. Men gjennom livet har store og små glimt av det himmelske lys vært til hjelp for troen. Jeg husker da jeg som tenåring knelte ved alterringen ved siden av en eldre misjonskvinne. Vi så begge korset ved alteret speile seg i nattverdkalken. Ikke noe sensasjonelt ved det, men vi opplevde begge at dette var en hilsen fra Jesus akkurat der og da!

Troen kan ikke bevises – eller motbevises. Ofte opplever jeg endeløse diskusjoner om teologiske spørsmål som spilt møye. Det er bare Den Hellige Ånd som kan skape tro, og den som har tatt imot troens gave, er allerede overbevist.

Hvordan kommer mennesker til tro på Jesus? Paulus sier det så enkelt: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Rom.10,17)