TRE VERDENER I BEVEGELSE

Gud satte tre verdener i bevegelse for å gjøre kjent at Jesus var født:

1. Engleverdenen. Gud sendte Gabriel og hele hans hær til gjeterne i Betlehem .
2. Folkeverdenen. 750 år før Jesus levde det en profet i Israel som het Mika. Han sa at Jesus skulle bli født i Betlehem. Og for at dette profetordet skulle bli oppfylt, gav Gud keiser Augustus den tanke at han skulle holde folketelling i det store riket sitt. Josef var av Davids hus og ætt, og derfor måtte han og Maria dra til Betlehem for å skrive seg inn i manntallet.
3. Stjerneverdenen. Gud er Herre over himmel og jord, og hele Universet er i hans hender. Derfor kunne han også styre Betlehemsstjerna slik at de vise menn fra Østerland kunne finne veien til Jesus.

Tenk, tre verdener i bevegelse for Jesu skyld, og for vår skyld! Og denne begivenheten var så enestående at mennesker har feiret jul hvert eneste år i desember.

Men hvordan feirer vi jul? I vår del av verden blir det en fråtsing og en kjøpefest uten like – og det er knapt noen av oss som våger å gå mot strømmen. Det er nesten motbydelig når de store kjøpesentrene sender ut julemelodier non stop i konkurranse med lyden fra kassaapparatene. Men er det så farlig? Det er vel koselig med julestemning? Vi trenger både stemning og lys i mørketida. Det skal vi unne hverandre. Men dersom jula skal bli en kristen høytid, må vi bane oss vei gjennom glitter og julemat og tradisjoner for å finne barnet som ble sendt fra Guds himmel ned til vår arme jord. I dag finner vi Jesus i Guds ord, og ”Den lille Bibel” er faktisk juleevangeliet i konsentrert form. I Joh.3,16 leser vi: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det var dette som var så viktig at Gud måtte sette tre verdener i bevegelse for å kunngjøre det for oss mennesker. Og dersom vi kunne skru tida tilbake 2010 år til den første julenatta, ville vi så visst ikke oppdage mye julestemning. Jesus ble ikke født i en stall slik vi vanligvis tenker det. Det var nærmest en fjellhule der dyra kunne finne ly. Og Jesus ble født i et lite land som var okkupert av en brutal krigsmakt. Han begynte livet som en flyktning og endte som en foraktet forbryter. Nei, det var ingen stemning. Det var blodig alvor. Gud så at vi mennesker var på vei mot fortapelse og undergang. Han måtte sende Jesus for å gi oss del i det evige liv.

Så har vi grunn til å feire jul – i takknemlighet og glede. Men julebudskapet er samtidig en utfordring. Gud brukte en stjerne og tusenvis av engler for å forkynne Evangeliet for en flokk med fattige gjetere. I dag bruker han mennesker. Verden roper etter Fred med Gud, men de fleste famler i blinde. ”Gå ut og forkynn Evangeliet for alle folkeslag!” Det var oppdraget.

Hvordan skal vi feire jul slik at det kan bli en ekte Kristmesse? Jeg har et konkret forslag: La den store julegaven i år bli en misjonsgave! Da kan vi få være med og synge sammen med englene: ”Vi kommer med bud til dere om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.”