I Efeserbrevet beskriver Paulus Guds fulle rustning. Belte, brynje og sko er den delen av rustningen soldaten alltid har på seg. Men når kampropet lyder, er det nødvendig å ta fram både skjold, hjelm og sverd. Rustningen er nødvendig for å forsvare seg, men vi må også være beredt til aktiv kamp mot djevelen og hans åndehær.
Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. (Ef.6,16) Her skriver Paulus at dette skjoldet er den viktigste del av rustningen!
De romerske soldatene brukte skjold som dekket hele kroppen fra hode til fot, og skjoldet var behandlet med et stoff som hindret brann. Soldaten bak et slikt skjold var derfor trygg – midt i kampens hete.
Nå vil kanskje mange tenke at dette skjoldet er vår tro. Og mye av forkynnelsen i dag kan dessverre styrke en slik oppfatning. Når mennesker ikke blir helbredet etter en forbønnshandling, kan det bli sagt, direkte eller indirekte, at det er troen det er noe galt med. Det er dypt tragisk når ulykkelige og syke mennesker på denne måten får enda en stein lagt til sin byrde. Og la det være klart at en slik såkalt trosforkynnelse i sin ytterste konsekvens er direkte ubibelsk.
Vi støter ofte på ordet ”tro” i Bibelen. Og det er jo nettopp dette med troen som er så vanskelig. Vi vet av egen erfaring at det kan gå opp og ned med vår trosvisshet. Troen kan være sterk og føre til sann glede og lovsang, men troen kan til tider være svak og vaklende. ”Troens skjold”, det kan umulig ha noe med min tro å gjøre. Var det slik, vet jeg at den onde for lenge siden hadde rammet meg med sine brennende piler.
De gamle snakket om ”troens gjenstand”. Min tro kan være liten, men jeg tror på en stor Jesus! Et kjent vers fra Hebreerbrevet gir oss et bilde av troens skjold: La oss holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus! (Hebr.12,2)
Når Satan kommer med alle sine anklager og knep, må vi stille Guds Sønn foran oss. Hvor mange synder og feil vi enn måtte ha, vil skjoldet beskytte oss. Guds ord om den uforskyldte nåde for Jesu skyld, har evig gyldighet. ”Det er fullbragt!” ropte Jesus ut før han utåndet. Da revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst, og Jesus åpnet en ny og levende vei inn i helligdommen.
Så vet vi at Guds barn er ulike. Vi har forskjellige nådegaver, og vi ser at enkelte kristne tar sin kristentro mer alvorlig enn andre. Frimodigheten er større, og det er ikke vanskelig å oppdage troens frukter. Men det er ikke på dette plan frelsen ligger gjemt, og det er ikke dette skjoldet som skal være et vern mot djevelens makt. ”Den som har Sønnen, han har livet”, sier Johannes. Med troens skjold foran meg kan jeg svare Satan med Guds eget ord. Da vil pilene være uten brodd. Da er han dømt til å tape.