SHALOM

Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag. (Luk.2,14)

Slik lød englesangen den første julekvelden. Fred på jord. Fred er et sentralt begrep i den bibelske verden. Når jødene møter hverandre, hilser de hverandre med ordet shalom – fred. Og i den aronittiske velsignelse lyder det: Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Men hva slags fred er det Skriften taler om? Er det fravær av krig? Det var så visst ikke fred den dagen Jesus ble født. Hele sitt liv levde han i et land som var okkupert av romerske soldater. I de 2000 år som har passert fram til denne dag, har krig vært en virkelighet for mange. Og krig skal det være på denne jord så lenge det finnes mennesker. Jesus sa: ”Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og også hungersnød….”

Når englene i Betlehem proklamerte fred, kom de ikke som forløpere for FN`s fredsmeglere. Nei, de kunngjorde at en helt ny fred hadde brutt inn i verden – Guds fred. Jesus sier om denne freden: ”Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.” Og da profeten Jesaja forkynte at Messias skulle komme, sa han: ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.” Her finner vi nøkkelen til denne freden. Jeg snakket med en mann fra Nord-Norge. Det hadde vært vekkelse i den bygda, og denne mannen hadde gitt seg over til Gud. Og da han gikk hjemover fra bedehuset den kvelden, fortalte han, opplevde han at verden på en måte var forvandlet. Han så at blomstene hadde nye farger, og han hørte at fuglene sang nye sanger. Nå vet jeg at denne mannen ikke alltid har hatt det lett senere i livet. Han har ikke vært spart for sykdom og motgang. Men Guds fred har ingen tatt fra ham. Han var en tilgitt synder som kunne se sine medmennesker i øynene uten skam, og han visste at han hadde en åpen dør inn til nådens trone.

I år 2013 er krig og terror en del av hverdagen for mange. De fleste av oss setter pris på fredsarbeid og konfliktløsning uten våpen. Der står vi sammen. Men hvor mange verdsetter den freden Jesus lengter etter å gi oss? Da Jesus nærmet seg Getsemane, så han utover mot Jerusalem. Lukas skriver: Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. (Luk.19,41-42)

Det er flott å se utover Jerusalem i dag, med moskèer, synagoger og kirker side om side. Byen var neppe mindre imponerende på Jesu tid. Han kunne se det storslagne templet foran seg. Likevel gråt han sårt. Han kunne se bak fasaden. Han så at all prakten bare var et tomt skall. Selv gudsdyrking og offertjeneste var en styggedom i hans øyne. Ja, nettopp forholdet mellom Gud og hans eget folk var det som fylte Jesus med sorg og harme. Folket var forblindet. De visste ikke hva som tjente til fred. Vi må be om nåde til å se at Jesus feller tårer også i 2013. Når Jesus nærmer seg vår ”tempelplass”, blir det alltid en kamp som koster. Skal vi velge minste motstands vei og på den måten unngå strid – eller skal vi ta opp kampen mot det vi mener er urett? Dersom vi gir avkall på troskap mot Guds ord, risikerer vi også å miste den dyrebare fred vi eier i Jesu navn.

Midt i en verden med krig og uro – i en Kirke med tåketale og vranglære – må vi bøye oss for Herren og be om at han må løfte sitt åsyn på oss og gi oss fred!