SEIEREN VINNES I LØNNKAMMERET

En fersk undersøkelse fra InFact viser at 2 av 5 kristne ikke ba til Gud i 2014, og bare 1 av 10 ber daglig. Da skal vi ikke være forundret over at det tynnes i rekkene i mange kristenflokker – og at oppslutningen om kristentroen er på retur mange steder. Bønn er nemlig ikke en interessant aktivitet som vi kan ta i bruk bare når vi har tid og lyst. Bønn er selve livsnerven i troens liv og et nødvendig fundament i all tjeneste for Gud.

Da israelittene utkjempet sitt første slag på veien mot det lovede land, var det viktig at soldatene var godt forberedt. Josva ble satt til hærfører fordi han var best skikket for oppgaven. Men den viktigste plassen i slaget var det Moses selv som tok sammen med Aron og Hur. Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd oppløftet, hadde Israel overtaket, men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. (2.Mos.17,11)

De oppløftede hender er et uttrykk for bønn. Og også i Det nye testamente har bønnen en stor og viktig plass. Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. (Matt.18,19) Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. (Joh.16,24) Be uavbrutt (1.Tess,5,17) Dere har ikke fordi dere ikke ber. (Jakob 4,2)

Det er mange ulike tjenester og oppgaver i Guds rike: Biskoper og prester, organisasjonsledere, forkynnere og misjonærer. Vi regner mange av disse som uunnværlige, og ikke sjelden får de stor plass og oppmerksomhet i media. Men like lite som Josva hadde vunnet slaget mot amalekittene i egen kraft, vil Guds rike vinne seier uten forbedere. Det er livsnødvendig at noen er trofaste på den usynlige plass i bakerste rekke. Seieren vinnes i lønnkammeret!