Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk.5,29-32)
Vi er flinke til å holde fram at det er syndere vi ønsker å nå med vår forkynnelse. Men hvordan blir budskapet oppfattet av våre tilhørere? Noen våger ikke å gå inn gjennom døra til bedehus og kirke fordi de allerede kjenner seg dømt.
Jesus var sammen med alle slags mennesker. Det eneste de hadde felles var at de lengtet etter Gud. Mennesker som har det vondt, oppsøker en sjelesørger eller en lege. Slik er det også i den åndelige verden. Jesus kommer til den som virkelig trenger en Frelser.
Hvem hadde Jesus gått til i dag? Han hadde nok oppsøkt mennesker som vi ikke hadde sluppet inn i våre fellesskap. Jesus var ute etter ekte etterfølgere – gjerne slike som var åndelig syke. Da han så Levi, så han en synder som kunne bli tilgitt og frelst. Han skrev ut en resept for det evige livet.