Portal til Frelse

Underveis, da Paulus nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» (Ap.gj.9,3-6)

For Paulus måtte denne hendelsen være et mektig trosbevis. Og den førte virkelig til en radikal forandring. Fra å være forfølger, ble Paulus nå etterfølger. De som senere hørte om dette, kunne velge om de ville tro på det. Men Paulus fikk etter dette møtet frimodighet og styrke slik at han kunne gå ut og forkynne evangeliet.

I senere tid har vi hørt og lest om mange som har hatt visjoner og drømmer, og enkelte påstår at de rent fysisk har hatt kontakt med Jesus. For disse menneskene ble livet forandret, og troen ble styrket. Men hva med oss andre? Vi kan velge om vi vil tro på det eller forkaste alt som fantasi og oppspinn.

Jeg kan ikke vise til noen opplevelser som er så store at jeg vil gå til avisene med det. Men gjennom livet har store og små glimt av det himmelske lys vært til hjelp for troen. Jeg husker da jeg som tenåring knelte ved alterringen ved siden av en eldre misjonskvinne. Vi så begge korset ved alteret speile seg i nattverdkalken. Ikke noe sensasjonelt ved det, men vi opplevde begge at dette var en hilsen fra Jesus akkurat der og da!

Troen kan ikke bevises – eller motbevises. Ofte opplever jeg endeløse diskusjoner om teologiske spørsmål som spilt møye. Det er bare Den Hellige Ånd som kan skape tro, og den som har tatt imot troens gave, er allerede overbevist.

Hvordan kommer mennesker til tro på Jesus? Paulus sier det så enkelt: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Rom.10,17)

Hvis jeg var på restaurant for å spise middag, ville jeg bli veldig skuffet dersom kelneren plasserte en tallerken med lutefisk foran meg på bordet. Jeg tror ingen liker at andre skal bestemme hva slags mat som smaker godt. Når vi er på restaurant, foretrekker vi å få et spisekart, en meny, slik at vi kan sitte i ro og mak og velge den maten vi tror smaker best.

Mange mener det er slik det bør fungere også når det gjelder tro og livssyn. Det er galt å pådytte et barn en bestemt religion bare fordi det passer med norsk tradisjon og kultur. Alle mennesker bør lære mest mulig om forskjellige livssyn slik at de kan velge selv når de er gamle nok.

Dette høres så godt og rett ut, og et slikt syn på livet passer som hånd i hanske til moderne tenkemåte. Men det er feil! Teoretisk kunnskap om en religion kan aldri fortelle oss noe om hva som er sant eller usant. ”Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv,” sa Jesus til jødene på tempelplassen. (Joh.7,17)                                                                                                             Troen er ikke bare noe som sitter i hodet. Den har med livet å gjøre.

Men hvorfor er det flere kristne enn det er muslimer og buddhister i Norge? Har ikke det sammenheng med det samfunnet vi lever i? Er det ikke mange som bare overtar foreldrenes tro? Hadde vi vokst opp i Iran eller Irak, er det vel stor sannsynlighet for at vi hadde vært muslimer?

Også dette høres godt og rett ut, for vi påvirkes alle av det miljøet vi lever i. Men likevel – det er bare en del av sannheten. Vi må ikke glemme hvordan Gud er! Johannes skriver i sitt 1.brev i kapittel 4, vers 10: ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” Det er derfor vi hvert år kan feire jul. Engelen kom med bud om en stor glede for hele folket, ikke bare for jøder, for grekere, men også for nordmenn. Ikke bare for nordmenn, men for arabere, pakistanere og kinesere. Gjeterne i Betlehem skulle ikke bare finne et barn, de skulle finne en frelser! Vi må ikke glemme hvordan Gud er. Han oppsøker det som var fortapt for å frelse det.

En opplevelse for noen år siden har vist meg hvordan Gud driver oppsøkende arbeid:           Jeg var så heldig at jeg fikk være med på en tur til Hellas og Tyrkia. Vi fikk oppleve mye spennende. Vi besøkte Korint, Athen og Johannes-grotten på Patmos. Vi var i 6 av de 7 sendemenighetene som er omtalt i Johannes` Åpenbaring. Men likevel – høydepunktet på turen var møtet med den tyrkiske guiden vår. Som de fleste andre tyrkere – hele 98 % – hadde han vokst opp i en muslimsk familie. Han lærte store deler av Koranen utenat, og allerede som 12-åring bestemte han seg for å vie sitt liv for troen. Som 17-åring stakk han innom en bibelbutikk som ble drevet av en amerikansk misjonær. Og der inne rakket han ned på kristendommen og kom med alt det gale han hadde hørt om Bibelen. ”Har du noen gang lest i Bibelen?” ville misjonæren vite. Nei, han hadde ikke engang tatt i en bibel. ”Ta med deg denne Bibelen hjem og finn ut om det stemmer alt det du har hørt om denne    boka!” sa misjonæren. Motvillig tok guiden med seg Bibelen, og han begynte faktisk å lese litt. Men det var mest fordi han ikke hadde noe annet å gjøre. Han begynte med Det Gamle Testamente, og her fant han mye kjent stoff. Flere av personene kjente han igjen fra Koranen. Men Det Nye Testamente var helt ukjent. Bibelen ble lagt på hylla sammen med andre bøker, og livet fortsatte som før. Han ba sine faste tidebønner med ansiktet vendt mot Mekka. Men hver kveld har muslimene lov til å be en fri bønn, og en dag før han skulle legge seg, gikk han hvileløst fram og tilbake på soverommet. Denne kvelden ba han om å få se om det var Muhammed eller Jesus som var den sanne profeten. Og samme natt hørte han en stemme som sa om igjen og om igjen: ”Hvem har den beste frukten? – Hvem har den beste frukten?” Han visste at Muhammed kjempet mot sine fiender med sverd, og han hadde lest at Jesus helbredet syke og ga mennesker frihet. For den unge tyrkiske gutten ble denne opplevelsen et vendepunkt. 17-åringen tok imot Jesus som sin frelser den natta.

Hva er poenget med å fortelle denne historien fra virkeligheten? Ingen skal kunne påstå at tyrkeren var indoktrinert – at han ble kristen fordi han ofte hørte bibelsk forkynnelse. Snarere tvert imot. Og ingen skal kunne si at han lette etter Jesus. Nei, det var en leteaksjon som var organisert av Gud. Og i alle leteaksjoner er det behov for frivillige. Gud kalte denne amerikanske misjonæren, og han var lydig. Og nå er det denne unge gutten som er kalt til å være med i leteaksjonen blant sine landsmenn.

Gud elsket oss først. All sann tro begynner med Guds kall. Og når vi har svart ja, kommer et nytt kall, et kall til tjeneste. Gud kommer oss i forkjøpet. ”Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.” (Fil.1,6)

Jesus sier: Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. (Matt.7,15-16)

Hva er en profet? Det er ikke alle og enhver som har et budskap. En sann profet i bibelsk forstand er Guds munn i vår verden. Han er kalt av Gud, sendt av Gud og taler på Guds vegne. Med rette kan en profet streke under sitt budskap med disse ord: ”Så sier Herren”.

Men så finnes det også falske profeter. Vi møter dem allerede i Det gamle testamentet: ”Profeter og prester farer alle med svik. Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier Fred, fred! – og så er det ingen fred.” (Jer.6,14)

Slik måtte Jeremia tale for å beskrive situasjonen i sin samtid. Og Paulus måtte bare erkjenne at ikke alt var som det skulle være i menigheten: ”Blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg”. (Ap.gj.20,30)

Hvor finner vi så de falske profetene i 2015? Her må nok alle erkjenne at vi ser stykkevis og delt. Men med Guds ord som målestokk, må vi ha dekning for å trekke fram to retninger som villeder mer enn de veileder:

• De ytterliggående herlighetsteologene sier: ”Kom til Jesus og bli frisk, rik, lykkelig og vellykket!” Tatt ut av sin sammenheng har ikke et slikt budskap rot i bibelsk tankegang. For Jesus selv sier: ”Den Far dere har i himmelen, lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.”
• Langt mer alvorlig er det når sentrale deler av det bibelske budskap blir fortiet eller fornektet. Mange nekter å godta læren om den evige fortapelse. En kjærlig Gud kan umulig tillate at mennesker blir utestengt fra Guds rike for all framtid, blir det sagt. Det er sant at Gud virkelig ønsker at alle mennesker skal bli frelst og lære Sannheten å kjenne. Men hvordan er egentlig Guds vesen? Gud er også hellig. Ja, hans hellighet er så fullkommen at Han ikke tåler synd. Derfor kan vi lese i Den lille bibel: ”For så høyt elsket Gud verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh.3,16)
• Skal vi våge å la budskapet vende innover – mot oss selv? Når læren er i orden og ordene stemmer, kan likevel forkynnelsen være falsk. ”På fruktene skal dere kjenne dem,” leste vi. En profet som lærer sannheten, men selv ikke lever etter det han lærer, er en falsk profet.
• Hva er så den gode frukt som skal kjennetegne en sann profet? Det er neppe ytre resultater i form av oppslutning eller suksess. Også falske profeter kan gjøre store tegn og under og vinne mange tilhengere. Bibelen beskriver god frukt i Gal.5,22: ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.” Og i grunnen kjenner vi bare èn som i denne forstand er en sann profet og et godt tre med gode, legende frukter: Jesus Kristus – den Rettferdige – Han som er vår Rettferdighet!

En fersk undersøkelse fra InFact viser at 2 av 5 kristne ikke ba til Gud i 2014, og bare 1 av 10 ber daglig. Da skal vi ikke være forundret over at det tynnes i rekkene i mange kristenflokker – og at oppslutningen om kristentroen er på retur mange steder. Bønn er nemlig ikke en interessant aktivitet som vi kan ta i bruk bare når vi har tid og lyst. Bønn er selve livsnerven i troens liv og et nødvendig fundament i all tjeneste for Gud.

Da israelittene utkjempet sitt første slag på veien mot det lovede land, var det viktig at soldatene var godt forberedt. Josva ble satt til hærfører fordi han var best skikket for oppgaven. Men den viktigste plassen i slaget var det Moses selv som tok sammen med Aron og Hur. Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd oppløftet, hadde Israel overtaket, men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. (2.Mos.17,11)

De oppløftede hender er et uttrykk for bønn. Og også i Det nye testamente har bønnen en stor og viktig plass. Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. (Matt.18,19) Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. (Joh.16,24) Be uavbrutt (1.Tess,5,17) Dere har ikke fordi dere ikke ber. (Jakob 4,2)

Det er mange ulike tjenester og oppgaver i Guds rike: Biskoper og prester, organisasjonsledere, forkynnere og misjonærer. Vi regner mange av disse som uunnværlige, og ikke sjelden får de stor plass og oppmerksomhet i media. Men like lite som Josva hadde vunnet slaget mot amalekittene i egen kraft, vil Guds rike vinne seier uten forbedere. Det er livsnødvendig at noen er trofaste på den usynlige plass i bakerste rekke. Seieren vinnes i lønnkammeret!

Et nytt år nærmer seg. Egentlig er det ikke noe spesielt med 1.januar. Det er en ny dag som alle andre dager i året. Likevel vil en slik dag både symbolsk og psykologisk motivere til ettertanke – og kanskje oppbrudd. Det er derfor mange har nyttårsforsetter. Er det noe vi skal begynne med eller slutte med, passer det glimrende når det gamle året ligger bak oss.

Det er sagt at halvparten av våre psykiske problemer skyldes opplevelser i fortida. Den andre halvparten skyldes frykt for framtida. Et sant visdomsord lyder: Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett. I dag hjelper Herren. Mange har erfart at dette er sant! Salmisten har også et vers som peker i samme retning: Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Salme 118,24) Hvis all vår synd fra fortida er tilgitt av Gud, har vi lov til å se framover og synge: ”I dag begynner resten av ditt liv. Så ikke sløs bort tiden med tomt tidsfordriv, for i dag begynner resten av ditt liv!”

Men så var det også noen som avsluttet livet i året som nå nærmer seg slutten. Noen har mistet en av sine nærmeste, andre har sagt farvel til en god venn, og alle kjenner vi noen som døde i 2014.

Det er naturlig på 1.nyttårsdag å ha ønsker for framtida. Vi har kanskje gode forsetter og legger planer for det nye året. Men så er det lett å glemme det lille nødvendige forbehold: Om Gud vil. For en eller flere av oss vil 2015 bli det siste året. Det er ikke alltid de eldste som går først, så vi trenger alle å spørre: Den neste – skal det bli meg? Var dette en dyster åpning på et nytt år? Ikke hvis vi ser det i lys av evigheten. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (Joh.5,24)

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh.1,14)

Dette verset er brennpunktet der alle strålene i Skriften samler seg. De første profetier i Det gamle testamente var vage og gåtefulle. Men så ser vi at profetene talte tydelig og klart om den lovede Messias i tida fram mot Jesu komme. Og Døperen Johannes, som står i grenseland mellom den gamle og den nye pakt, kunne peke på Jesus og si ”Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd.”

Verden og historien ble aldri den samme etter dette. Og Det nye testamente vitner om Jesu ord og gjerninger, om hans død og oppstandelse og evige seier. Og Skriften vitner om at alt dette var for oss: Den som tror på Sønnen, har evig liv. (Joh.3,36)

Og i 2000 år har millioner av mennesker verden over erfart at budskapet er sant. Den dagen troen på Jesus ble skapt, var det som et vendepunkt i livet. Det var et før og et etter. Livet ble aldri det samme.

Nå kan vi feire jul og glede oss over Ham som kom til verden. Men den store julegleden opplever bare den som har åpnet sitt ”herberge” for Frelseren!

Kom, vesle barn, til meg, eg lengtar etter deg!                                  

Kom, du som sorg kan linna, stig inn om her er smått,    

lat meg deg sjå og finna, då får eg det så godt! 

Drag meg etter deg! Drag meg etter deg!

Jeg vil ønske alle en Gledelig Jul med Guds Fred!

Vi vet hvor viktig det er å tilføre kroppen vitaminer og næringsstoffer. Ja, det er en betingelse for god helse og nye krefter. Bibelen forteller oss at de riktige «vitaminene» er helt nødvendige for vårt åndelige liv:

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. (Ap.gj. 2,42)

Vi kan gjerne kalle det åndelige B-vitaminer: Bibelen, brodersamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene.

Avisen Vårt Land hadde nylig en artikkel der de intervjuet mennesker som tidligere hadde vært troende kristne. I dag var de frafalne og tok avstand fra det de før trodde på. De hadde helt sikkert ulike grunner til å forkaste troen, og vi har ingen rett til å sette oss til dommere over andre. Men vi må ha lov til å undre oss. I to tusen år har millioner av mennesker holdt fast på en frimodig Kristus-tro- også de som opplevde forfølgelse og motstand.

Kanskje vi finner hemmeligheten i verset fra Apostlenes gjerninger. Det viktige lille ordet trofast bør vi legge merke til. En trenger ikke være fullkommen for å være trofast. En trenger heller ikke alltid være jublende glad. De første kristne hadde lært trofasthetens hemmelighet. Er det her det ofte svikter i vår tid? Dersom vi slurver med bibellesning og sjelden tar oss tid til å be, ikke tar det så nøye med det kristne fellesskapet og forsømmer nattverden, kan veien til frafall være kort.

I en tale på tempelplassen talte Jesus til jødene om det som kjennetegner hans sauer. De hører hans stemme og følger ham. Så ga han videre noen store løfter som vi skal få lov til å ta til oss i dag: Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. (Joh.10,28)

Den som forsømmer kraftkildene, står i fare for å miste troen. Men det står ikke på Jesus!

Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. (Hebr.4,12)

Guds ord. På en måte har muslimene det lettere enn oss. De tror at Allah dikterte Koranen ord for ord til Muhammed. Derfor aksepterer de også bare den arabiske originalutgaven som hellig skrift. Innholdet i Koranen kan verken forandres eller oppheves.

Med Bibelen er det ikke slik. Denne boka – eller bøkene som tittelen betyr – har blitt til i løpet av mer enn tusen år, først som muntlige overleveringer, senere nedskrevet av menn som var utvalgt og utrustet. Og Bibelen ble akkurat slik Gud ville, altså Guds ord. Carl Fredrik Wisløff skriver i en bok: ”Det avgjørende i vår sammenheng er dette, at Guds Ånd ved å inspirere de bibelske vitner, har gitt dem myndighet til å tale til oss på Guds vegne. Bibelen er fra en side sett en menneskelig bok. Dens forfattere har ikke skrevet etter diktat, de har brukt sine tanker og følt seg som historikere som har gransket alt sammen fra først av. Likevel er Bibelen Guds ord, for budskapet er inngitt av Gud.” Så langt Wisløff.

Du og jeg som vanlige bibellesere må be om at Gud ved sin Hellige Ånd må gjøre ordet levende og nå oss med det Gud ser vi trenger. Så kan vi frimodig holde fast på at Bibelen er Guds ord, og det kan vi med overbevisning forkynne til en verden som ofte famler i blinde på jakt etter sannheten!

Men hvordan skal vi forholde oss til Guds ord? Jeg vil ta fram tre ting:

1. Bibelkunnskap.

Haugianerne ble ofte kalt ”lesere”. De forstod betydningen av å være godt kjent i Skriften for å overleve som kristne og for å kunne verge seg mot angrep fra Guds motstander. For djevelen og hans disipler spør i dag som før: ”Har Gud virkelig sagt? Og dersom vi kjenner Guds ord, kan vi svare med frimodighet: ”Så sier Herren!”           Det kan være nyttig å ta med seg noen råd fra profeten Amos: Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. (Amos 8,11) I dag kan vi nærmest vasse i Guds ord her i landet, og jeg er sikker på at det står flere bibler i de fleste bokhyller. Og alle kan fritt samles til gudstjenester og møter. Men vi har ingen garanti for at det alltid skal være slik. Vi kan vel se tendenser til at motstanden mot kristen forkynnelse er økende. Og i land med forfølgelse vet vi at mange kristne lærer deler av Bibelen utenat for å sikre seg dersom Bibelen skulle bli inndratt av myndighetene.

2. Bibeltroskap.

Mange skuespillere kan store deler av Bibelen utenat, og de er i stand til å framføre budskapet med innlevelse og kraft. De ser kanskje på Bibelen som et stort litterært kunstverk som det er verdt å ta vare på og dele med andre. En del humanetikere har god kjennskap til de bibelske fortellingene. Da står de bedre rustet til å kunne diskutere med de kristne. Dette er ikke noe nytt. Paulus skrev i sitt andre brev til sin unge venn Timoteus, kap.3 fra vers 14: Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Kanskje det er på dette området Guds motstander setter inn sine hardeste angrep i vår tid. Han vil at vi skal overprøve Guds ord med vår egen fornuft, og så kommer han med det samme stikkende spørsmålet som før: ”Har Gud virkelig sagt?”

3. Lydighet.

Tenk deg så at du har god bibelkunnskap og også tror at det som står i denne boka er sant. Går det likevel an å ta feil?  Joh.1,12: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Det går an å ha dette verset som et minneord og lære det utenat. Mange tror også at det er sant det som står skrevet her. Men de våger ikke å ta Gud på ordet. Det blir omtrent som å sulte ihjel ved middagsbordet. Allerede Moses forkynte dette for israelittene, slik det står skrevet i 5.Mos.5,1: Hør, Israel, de forskrifter og bud som jeg kunngjør dere i dag. Lær dem og legg vinn på å leve etter dem.

Så var det spørsmålet i overskriften:  Hvorfor trenger vi Bibelen?

Vi som tror, vet at ingenting kan erstatte Guds ord når det gjelder spørsmålet om frelse og evig liv. Hvorfor trenger vi Bibelen? Jeg tror vi må svare som Peter: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige. (Joh.6,68-69) Vi trenger Bibelen først og fremst for å se at Jesus har gjort alt som er nødvendig for vår frelse. Vi kan ikke lete i vår egen tanke eller forstand for å finne ut noe om Gud og Guds rike. Da blir vi som hedningene som lager seg guder av tre og stein og famler i blinde uten å få visshet. Men her, i denne boka, har vi det svart på hvitt at Jesus, Guds egen Sønn, kom til verden for å frelse syndere. Som det står i 1.Kor.2,9-10: Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.

Men også etisk veiledning trenger vi. Jeg tror de fleste kristne i dag har den samme livsstilen som alle andre, selv om vi er kalt til å være et annerledes folk. Kanskje vi har en del å hente i de nytestamentlige formaningene.

Ja, Bibelen er Guds ord, og vi trenger Bibelen i dag. Men vi kan ikke tale om Guds ord uten å lese Johannes-prologen. Det første kapitlet hos Johannes er som et brennglass som samler alle strålene fra de mange sidene i Bibelen.  Og så står det noe fantastisk i Joh.1,14 som ingen religioner eller tankesystemer kan vise til: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Når det røyner på i livet – når vi blir satt på prøve, hender det at løftene blir borte for oss. Abraham skulle være alle troendes forbilde. Han kjente Guds løfter, og han holdt fast på løftene også den dagen han ble bedt om å ofre sin kjære sønn.

Noah fikk også et løfte, og det fikk betydning for alle levende skapninger til alle tider. Regnbuen skulle være en påminnelse for Gud og et tegn for Noah og hans etterkommere, et synlig bevis på Guds evige løfte :

Jeg setter min bue i skyene;

og den skal være et tegn på pakten

 mellom meg og jorden.

Hele fortellingen om Guds pakt med Noah kan vi lese om i 1.Mos. 9.

Løfter finner vi mange av i Bibelen. En eldre mann som hadde lest Bibelen flere ganger fra perm til perm, bestemte seg for å lete etter løftene i Guds ord. Han startet i 1. Mosebok, og med en grønn penn skulle han streke under hvert eneste løfte han fant. Da han omsider var ferdig mede siste kapittel i Johannes` Åpenbaring, var det mye grønt i denne Bibelen. Bare prøv selv! Det finnes knapt en side i Skriften uten et løfte.

Hvorfor har vi da så lett for å bli mismodige, engstelige og fulle av bekymring? Det står ikke på Gud. Han er trofast og rettferdig, og han vil stå ved sine løfter til evig tid. Men vår tro er ofte for svak til å ta Gud på ordet. Vi hører og leser, og kanskje vi også forstår det som står skrevet, men vi makter ikke å gripe og holde fast på det vi har fått.

Jeg har hørt om barn som setter fram en ekstra stol når de skal ha selskap og dekker på til en gjest ekstra. De har hørt på søndagsskolen at Jesus er midt iblant oss når to eller tre er samlet i Hans navn. Det løftet vil de tro helt bokstavelig. På den måten blir den tomme stolen en påminnelse om Jesu nærvær.

Vi leste i 1. Mosebok om regnbuen som skal peke på Guds evige løfte. Ja, det er egentlig sterkere enn det. Regnbuen skal være et tegn på den pakt Gud har sluttet med Noah og hans etterkommere. Og her er det ikke snakk om en tosidig avtale mellom to parter. Vi ser at Noah synder på det groveste kort tid etter dette, men Gud vil likevel ikke trekke sitt løfte tilbake. Noah får begynne på nytt. Han ser regnbuen og vet da med sikkerhet at Gud tilgir og frelser. Hos Gud finnes ikke forandring eller skiftende skygge. Er vi troløse, er Han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Det som Noah, Abraham og Moses fikk se et glimt av i den gamle pakts tid, det er vår eiendom fullt og helt i troen på Jesus. Paulus har beskrevet sammenhengen i 2.Kor.1,20:   For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham, i Jesus Kristus.

Neste gang vi ser regnbuen, så la oss ha et åndelig perspektiv! Vitenskapen kan fortelle at fargene skyldes lysbryting i regndråpene, og det er jo en sannhet ingen kan betvile. Men samtidig er regnbuen et ord fra Gud: ”Aldri mer skal alt liv ødelegges”, sier Gud. ”Jeg skal minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning.” Alltid!

For ikke mange dager siden ble vi advart mot sterke scener i en nyhetssending på TV. Vi fikk se syriske barn som hadde havnet på sykehus etter en grusom behandling med slag og tortur. Og i media er det dessverre de dårlige nyhetene som dominerer. I våre egne byer hører vi nesten daglig om voldtekter, ran og knivstikking. Vi har massakren 22.juli 2011 i  minne, begått av en mann som påstod at han kjempet for sin religion.

Dersom noen skulle være i tvil: Slike våpen har ingen plass i Guds rike. Vi bekjemper ikke politiske motstandere eller personer som tilhører andre religioner med terror og krigshandlinger.

Til de kristne i Efesos skrev Paulus: Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef.6,12)

Vi skulle kanskje tro at verden hadde lært av kriger, vold og overgrep i historiens løp. Men mye tyder på at det går fra vondt til verre. FN-resolusjoner og politiske vedtak fører sjelden til annet enn kosmetiske endringer. Vi stopper ikke ondskapens åndehær med fysisk makt.

Kan du og jeg bidra med noe? Vi har nok små muligheter til å påvirke makthavere og organisasjoner. Men vi kan sette i gang en bevegelse som begynner i vårt eget hjerte – på grunnplanet. Det er også den oppskriften Paulus gir oss: En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! (Ef.5,8-11)

Mange lystennere har gått ut i verden som Jesu etterfølgere for å bringe evangeliets lys til en mørk verden. Og de fikk se med egne øyne at lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet! Det skjer noe når mennesker kommer til tro på Jesus. Og da kan det også skje at de dårlige nyhetene må vike plass, fordi Guds barn har bidratt til å skape fred og forsoning der det før bare fantes hat og hevntanker.