TIDSKLEMMA

25-09-14Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt.6,33)

Dette er en programerklæring – ikke bare for den enkelte troende – men for vår stilling som Guds nye folk. Og her kan vi gjerne benytte et velbrukt ord : Det handler om prioritering. Kong Salomo hadde forstått det. Herren sa han kunne be om hva han ville. Og han bad om å få et lydhørt hjerte, så han kunne styre folket og skille mellom godt og ondt. Maria hadde forstått det. Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. Og hun fikk høre at hun hadde valgt den gode del som ikke skulle tas fra henne. For ett er nødvendig!

Denne sammenhengen skulle vel være enkel for oss som kjenner Guds ord og tror at det er sant? Vår livserfaring forteller dessverre noe annet. Vi har vårt arbeid og våre interesser – og så skylder vi på ”tidsklemma”. Ja, kanskje åndskampen i dag først og fremst er en kamp om tida?

En scene fra ”Faust” kan illustrere dette: Det er rådslaging i Satans rike om sjelen til Faust. Satan får råd fra mange mektige demoner, men ingen er gode nok før ”Travelhetens ånd” kommer på banen. Han vil uroe Faust så han ikke får tid til stillhet. I stillheten over en åpen bibel i bønn, der taler Gud til sine barn. Satan er livende redd for slike stunder!

Og tenk hvilket privilegium det er for oss: La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Hebr.4,16)

”Jeg har ikke tid,” sier vi. Over 60 % leser aldri i Bibelen, og bare 7 % leser hver dag. Slike tall burde bekymre oss, for Ordet er det materiale den Hellige Ånd bruker. Og det er skarpere enn noe tveegget sverd. En generasjon som bare kjenner bruddstykker av Guds ord, blir et lett bytte for Satan og hans åndehær.

”Jeg har ikke tid,” sier vi, og så setter vi den rette prioritering på hodet. De daglige måltider trenger vi – også når det gjelder mat for sjelen! Og da skal vi faktisk få alt det andre i tillegg!

Posted in Andakter | Leave a comment

TROENS BEVIS

11-09-14I vår tid bombarderes vi av ulike budskap gjennom massemedia og internett. Alle ønsker vår oppmerksomhet – og aller helst vår tilslutning. Det gjelder ulike produkter som markedsføres, og det gjelder politiske bevegelser. Men det dreier seg også i sterkt grad om den åndelige verden. Vår tids profeter kan ofte lokke med sterke opplevelser, helbredelse og kanskje også rikdom og lykke. Og inn i dette livssynstorget kommer Bibelen og forkynner: Det finnes bare èn vei til frelse og evig liv. Toleransens advokater protesterer, og det samme gjør kanskje vår sunne fornuft. For hvordan kan vi våge å påstå at vår tro er mer sann enn andre livssyn og religioner?

Det er ikke mulig å vite noe om troens verden uten å leve der. Det sier også Guds ord: Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. (Joh.7,17) Noe annet bevis på Sannheten finnes ikke, men det holder! Når du går inn for å holde Guds bud, vil du erfare: Det er sant at jeg er en synder. Når du prøver å elske Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv, vil du erfare at det er deg selv du elsker høyest. Men dersom du går videre, vil du også erfare at den som åpner seg for den sannhet at Jesus oppfylte budene og sonet vår synd, vil få troens gave!

Så vil også en troende oppleve perioder i livet med tvil og motgang. Men troen ligger der likevel som et fundament som står fast om alt annet skulle vakle. For troens kilde ligger ikke i våre tanker eller følelser. Det eneste vi kan klynge oss til, er Jesu død og oppstandelse for våre synder. Og hos Ham er det ikke forandring eller skiftende skygge!

Posted in Andakter | Leave a comment

Utvalgt

28-08-14Det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. (1.Kor.1,27-29)

Lars Olsen Skrefsrud, Santalmisjonens grunnlegger, hadde på ingen måter et rent rulleblad, og selv etter at han ble omvendt på Botsfengselet, var det ikke mange som hadde tro på denne unggutten. Han gikk for å være uforstandig og svak. Han var foraktet. Men han var utvalgt av Gud. Og historien viser oss at det er slike mennesker Gud kan bruke. Og vi kunne regne opp flere som ble store i Guds rike – ikke på grunn av, men på tross av: Åge Samuelsen, Lise og Ludvig Karlsen ble så å si løftet opp fra rennesteinen for at Gud skulle få sette deres føtter på fast grunn. Nettopp disse utvalgte Gud seg for å gjøre de vise og sterke til skamme.

Og Bibelen er vel egentlig en sammenhengende historie om svake og feilende mennesker som ble utvalgt og utrustet til tjeneste for Gud:

  • Josef ble hatet av sine brødre, kastet i en brønn og solgt som slave
  • Moses kunne ikke tale
  • Jefta ble kastet ut av hjemmet fordi han var sønn av en skjøge
  • David var den yngste i søskenflokken og ble ikke engang regnet med av sin far
  • Jeremia mente han var for ung

Så vet vi at de alle var uerstattelige brikker i frelseshistorien. De måtte sette sin lit til Gud, og han gav dem det de trengte.

Vi kan ofte bli mismodige fordi vi føler at vi ikke kan brukes til noe i Guds rike. Vi opplever kanskje at vi står i veien istedenfor å vise vei eller at vi river ned istedenfor å bygge opp. Ja, slik blir det når vi retter søkelyset mot vår egen person og vår egen gjerning. Når vi skal utrette noe for Gud, må vi ikke be om at han skal hjelpe oss, men at han må bruke oss! Den som er i Guds hånd, er alltid brukbar. Han som kaller, tar også konsekvensen av sitt kall. Så er det ikke så nøye egentlig om vi får positiv vurdering og ros for det vi har sagt eller gjort. Det som teller, er at Guds navn får ære og at Hans rike vokser.

I Bibelens siste bok leser vi at de troende i Filadelfia var svake og mismodige, men nettopp til denne menigheten sa Herren: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. (Joh. Åpenb. 3,8)

Posted in Andakter | Leave a comment

KAN VI PÅVIRKE GUD?

11-08-14Er Guds allmakt slik at alt som skjer i livet, er forutbestemt? De mange løfter som er knyttet til bønn og forbønn i Jesu navn gir meg en visshet om at historiens løp kan endres! Det er sant at bare Gud vet hva som tjener til fred, og Han har et inderlig ønske om at vi skal vandre i ferdiglagte gjerninger. Men i Bibelen står det faktisk at den allmektige Gud kan angre! Gud hadde bestemt at storbyen Ninive skulle ødelegges på grunn av folkets synd. Men da Jona ropte ut et budskap fra Herren over denne byen, trodde folket på Gud. De kledde seg i sekk og aske, både store og små. Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke (Jona 3,10)

Jo, det nytter å be! Jakob skriver i sitt brev: «Dere har ikke, fordi dere ikke ber». Og Gud vil at vi skal være konkrete når vi kommer med våre begjæringer. Assyrerkongen sendte et brev med trusler til kong Hiskia. Nå skulle Jerusalem ødelegges. Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt. (2.Kong.19,14)

Slik kan også vi gjøre med alt som tynger – legge det åpent fram for Gud! Så kan vi også holde fram Bibelen for Guds åsyn og minne Ham om løftene Han har gitt!

Posted in Andakter | Leave a comment

FRA NEDERLAG TIL SEIER

23-07-14Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. Da sa han til dem: ”Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. (Luk.22,24-27)

Hvorfor feirer vi olsok? Er vi ikke bare med på å holde ved like nasjonalromantikk og folkereligiøsitet når vi på denne måten minnes en gammel kriger, en konge som brukte våpenmakt for å fremme sin sak. Det som skjedde 22. juli for tre år siden, er en skremmende påminning om en meningsløs og livsfarlig kobling mellom voldsbruk og kristendom. Den som kjenner Skriften – og den som vet hvem Jesus er – vet at en slik forbindelse er like umulig som å forene ild og vann!

Men hvorfor olsok? Vi må kunne slå fast at Olav den hellige er et eksempel på en stor skikkelse i vår kirkes historie. Han hadde møtt Kvite-Krist og hadde selv et brennende ønske om at tro og lys skulle seire over hedenskap og mørke. Og selv om det var bygd kirker i Norge lenge før Olavs tid, vet vi at kristendommen for alvor fikk fotfeste i landet vårt etter år 1030.

Likevel – olsok må ikke feires for å ære et menneske. Alt er egentlig snudd på hodet i Guds rike. ”Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.”   Olav tapte, falt og døde, men den sak han kjempet for, vant seier. På den måten kan vi kanskje si at kongen var et blekt bilde av Den Største i vår Kirke. Jesus seiret ved å dø i det avgjørende slaget. Men nettopp gjennom fornedrelsen på Golgata, vant Kristus seier!

Døperen Johannes taler om Jesus og sier: ”Han skal vokse, jeg skal avta.” Mange mennesker i dag synes det er greit å ha Jesus som ideal, visdomslærer eller moralsk forbilde. Men den Jesus vi møter i Bibelen, vil være noe mer for oss. For så høyt har Gud elsket verden at at gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”(Joh.3,16) Jesus blir størst for deg når han blir din Frelser. Men da må du først bli liten.

Det som skulle falle på Stiklestad i 1030, var den gamle rettsorden og moral – med blodhevn og slaveri. Det var et ideal å være sterk og vise mot. Det var viktig å hevde sin ære og ha tro på egen kraft og dyktighet. Det som skulle vokse, var å vise mildhet og barmhjertighet mot de små og svake. Det var også tanken om alles likeverd. Det skulle ikke lenger være forskjell på træll og fri. Jesus Kristus forkynner en nådig Gud, men han ber oss samtidig være nådige mot hverandre.

Dypest sett blir jeg aldri mindre enn det jeg er når jeg bøyer kne ved nattverdbordet for å motta Herrens legeme og blod. Da må jeg bekjenne at jeg ikke strekker til, at jeg ikke makter å finne en nådig Gud ved egen hjelp. Men så får jeg åpne min munn og smake at Herren er god. Og så vet jeg at jeg på tross av min litenhet og ringhet har del i kraften av Jesu oppstandelse!

Posted in Andakter | Leave a comment

ØRKENVANDRING ELLER OVERFLOD

13-07-14Vi vitner ofte om hvor godt det er å høre Jesus til, vi synger lovsanger og priser Herren. Og jeg tror nok det er en sann og ekte overbevisning som ligger til grunn. Men av og til opplever vi kristenlivet som en ørkenvandring.  Vi har liten glede i Gud og opplever ikke framgang i vårt åndelige liv. Tenk om vi kunne ta lærdom av israelittenes vandring mot det lovede land!  De stod ved grensen, men kom ikke inn i landet. Da speiderne kom tilbake etter å ha undersøkt forholdene, ble folket tynget ned av motløshet. Da de mottok Loven på Sinai, sa de alle som èn: ”Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.” Men de gjorde det ikke. Når troen ble satt på prøve, sviktet alle.

Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham å si til dem. (5.Mos.1,3)   De hadde gang på gang erfart Herrens trofasthet og allmakt, og nå hadde de muligheten til å vandre rett inn i Kana`an etter noen dagsreiser. Men på grunn av folkets vantro ble de drevet tilbake til ørkenen, og det tok førti år før noen kom inn i landet. Og mange døde i ørkenen og fikk aldri se det lovede land.

Vi som lever i den nye pakt, har del i løfter som langt overgår det vi finner i Det gamle testamente. Om Jesus skriver Paulus: For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. (2.Kor.1,20)

Hvor ofte tar ikke ”speiderne” motet fra oss! Har vi fått kall til en tjeneste, får vi høre hvor vanskelig denne oppgaven blir, hvor mange motstandere vi har og hva vi må ofre av tid og penger. Så har vi valget mellom å gå rett inn i ”Kana`an” og få del i Guds velsignelse og kraft eller vende tilbake til ”ørkenlivet”.

Så ligger Guds nåde ferdig for den som vil ta Jesus på ordet: Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.  (Joh.10,9-10)

Posted in Andakter | Leave a comment

Misforståelser

03-07-14GJESTEANDAKT SKREVET AV DAVID KVINDESLAND

Misforstå meg rett” er det mange som liker å si. Tingen er at folk misforstår så utrolig mye i dag. De misforstår hva du sier, dine meninger, hva dine handlinger betyr. Men mest av alt så misforstår folk Bibelen. Mange mennesker skal ha det til at Gud ikke er fylt av kjærlighet, men at han dømmer oss og er fylt av hat. Men hva sier da denne underlige boken om kjærlighet?

Jesus legger stadig vekt på kjærlighet, kjærlighet for alle mennesker, nestekjærlighet! Når jeg sier alle, da mener jeg alle. Elsk din fiende og din neste som deg selv. Ja, faktisk mener jeg det at som kristen har vi ett ansvar- å legge til side fordommer mot mennesker og vise dem en kjærlighet uten like. Slik vi kan ligne Jesus og gjøre utrolige under.

Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.” – Jesus

De fleste kjenner til historien om Sakkeus. Sakkeus var en overtoller og svært rik, folk likte ham ikke og holdt seg unna. Men Jesus ønsket å spise middag med ham, lytte på hva han hadde å si, rett og slett ta seg tid til Sakkeus! Folket så Jesus når han ville være med ham og de mumlet “Han tar inn hos en syndig mann.” Men Sakkeus ble frelst og gav tilbake alt han hadde tatt.

Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»”  – Lukas 19:9-10

Jesus kom ikke for å pleie de friske, men for å frelse de syke. I bibelverset ovenfor står det “For menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.” Hvis vi som kristne står i våre kirker og bedehus, hvis vi aldri forkynner og går ut på gaten, aldri oppsøker og møter dem som trenger Gud. Hvem skal da møte dem?

Så gå da ut og vær vennlige, møt dem som trenger frelse, nestekjærlighet og omsorg. Stå frem som gode ambassadører for Jesus. For livet vårt her er uendelig kort når man sammenligner det med evigheten. Nå er tiden for frelse, bruk den godt!

På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Lukas 15:7

Besøk bloggen til David Kvindesland her.

Posted in Andakter | Leave a comment

GUD ER PÅ DIN SIDE

29-06.14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes.7,14)

Hva er bakgrunnen for denne profetien? Kong Akas følte seg presset fra alle kanter av sine fiender, og nå visste han ikke hva han skulle gjøre for å berge Jerusalem og Juda. Så kommer Herren med et nådetilbud. Akas skulle få lov til å kreve et tegn – et grenseløst tegn – nede i dødsriket eller oppe i det høye, så skulle han erfare at bare Herren er Gud. Men så vet vi at Akas forkastet tilbudet. Han ville ikke ta Gud på ordet. Derfor ble det gitt et nytt tegn, et tegn som pekte framover mot det som skulle komme: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. En gåtefull profeti som Akas knapt forstod. Vi vet hva Gud tenkte på da han forkynte dette gjennom profeten Jesaja: Denne Immanuel skulle bli født som sann Gud og sant menneske. Sønnen til en kvinne, i alle ting lik oss. Men samtidig Guds egen Sønn, født uten synd. Og Matteus forkynner at profetien er oppfylt: Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel. Det betyr: Gud med oss. (Matt.1,22-23)

Matteus forkynner at denne profetien ikke bare var et ord til kong Akas. Det finnes ikke noe viktigere spørsmål for oss mennesker enn å vite om vi har Gud med oss. Paulus sier det så sterkt at den som er uten Gud, er uten håp i verden. Et annet sted spør han: Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Så viktig er det å ha Gud på sin side, at det er avgjørende for vår stilling både i liv og i død.

Men hvordan kan vi vite så sikkert at Gud er med oss? Mange har arbeidet alvorlig med dette spørsmålet, og vi finner dessverre mange eksempler på at denne teksten er blitt misforstått og feiltolket. Den katolske kirke solgte i middelalderen avlatsbrev for at godtroende mennesker skulle få tilgivelse for syndene og fri adgang til Gud. Fra det politiske liv kjenner vi til totalitære bevegelser som bruker Gud som en slags garanti for sitt grunnsyn. Og har vi ikke alle en trang til å hekte ordet ”kristelig” på det vi driver med for på den måten å vise verden at Gud er med oss?

Bibelen avslører all falsk fromhet. Fariseeren i templet trodde han var rettferdig, men han tok feil. Tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Det går an å narre seg selv. Det er alvorlig når forkynnelsen blir svak på dette punkt. Ser vi ikke ofte at moralisme og toleranse skygger for det som er Bibelens kjernebudskap – slik det blant annet er uttrykt i Joh.3,16: –for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv. Her møter vi Immanuel!

Misjonærene møter ofte mennesker som slett ikke kjenner noen nådig Gud. ”Gud er mot oss,” er omkvedet. Og så kjempes det en fortvilet kamp for å tilfredsstille en ukjent gud. Gjennom offerhandlinger og selvpinsler har man kanskje innerst inne et håp om at denne guden skal gi helse, rikdom og et langt liv. Noen tror også på et liv etter dette, mens andre kjemper for å komme ut av det evige kretsløpet. Det finnes glimt av håp og tro, men ingen visshet. Derfor er det også en iver blant de nyomvendte etter å nå sine landsmenn med denne fantastiske nyheten: Vi kan slippe ut av trelldommen! Vi trenger ikke lenger å frykte fedreåndene. Det finnes èn som har seiret over alle de onde maktene, Jesus Kristus, den Rettferdige!

Posted in Andakter | Leave a comment

MIN FARS HUS

13-06-14Da de ikke fant Jesus, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav. Foreldrene ble meget forbauset da de fikk se ham, og hans mor sa: ”Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.” Men han svarte: ”Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?”

Lukas gir oss her det eneste glimt vi har fra Jesu barndom. Vi hører ellers ikke noe om Jesu liv mellom omskjæring og fristelse. Det er faktisk en periode på nesten 30 år som ligger der som et ukjent land for ettertida. Legen Lukas er den eneste av evangelistene som tar med noe fra Jesu barndomstid, og han bruker Maria som kilde: ”Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte.”

Hva kan grunnen være til at det er så lite å fortelle om denne første og lengste delen av Jesu liv? Gutten Jesus må ha levd et normalt liv i byen Nasaret som tømmermannens sønn – og senere selv som tømmermann. Truslene fra kong Herodes og flukten til Egypt satt vel ennå spikret i minnet til Josef og Maria. Det kunne rett og slett være livsfarlig å gjøre seg bemerket. Det var heller ikke noe spesielt at Jesus fikk bli med foreldrene til Jerusalem som 12-åring. Etter jødisk skikk var han nå voksen. Han hadde fått opplæring i Skriftene siden han var 5 år, og nå måtte han ta del i pliktene som en jødisk mann var pålagt. Han var en vanlig gutt som levde etter de gamle jødiske skikkene. Men likevel en høyst uvanlig gutt som gjorde seg bemerket. Vi møter i denne teksten det første ord fra Jesu munn som er gjengitt i Bibelen – og allerede som 12-åring kaller han altså Gud sin Far: ”Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” De siste ord fra Jesus før han dør, er også en proklamasjon av Jesu guddommelighet: ”Far, i dine hender overgir jeg min ånd.”

Så måtte Jesus hele livet leve med denne dobbelte natur – sann Gud og sant menneske. ”Din far og jeg har lett etter deg.” / ”Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?”

Uttrykket ”Min Fars hus” blir brukt i en annen sammenheng når Jesus taler til sine venner: ”I min Fars hus er det mange rom”. Og da tenker ikke Jesus på templet i Jerusalem, nei, han peker framover mot den evige, fullkomne bolig som er gjort i stand for alle mennesker. Innerst inne ønsker vi alle å komme dit. Vi drømmer om et land uten sorg, sykdom og død, et sted der vi kan hvile ut etter en lang og strevsom arbeidsdag. For mange blir det med drømmen. I lignelsen om såkornet leser vi at noe falt blant tornebusker. Det er en som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. Jeg tror tornebuskene har gode vilkår i vår tid. Er det ikke slik at det nettopp er rikdommens bedrag som skaper de fleste bekymringene? Og hvor blir det av den tida vi trenger til stillhet og ettertanke? ”I min Fars hus er det mange rom”. Men den som skal finne veien til huset med de mange rom, må allerede her og nå rive seg løs og slå følge med den flokken som har funnet kurs og retning. Vi som kaller oss kristne er forskjellige, vi er slett ikke fullkomne, og vi mener ikke det samme om alt. Men vi har funnet Jesus i Guds hus. Og Han er rik nok for alle som påkaller Ham!

De begynte å spørre etter ham blant slektninger og venner.” Vi som har funnet Jesus, har et stort ansvar når det gjelder å være veiledere og veiryddere. Også i dag er Jesus å finne i Guds hus. Men da må vi være villige til å utsette hjemreisen til Nasaret for å gå tilbake til Jerusalem. Det står om de første kristne at de trofast holdt seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene. Alle som var blitt troende, holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen. Hvorfor? De visste at det var her de kunne ha fellesskap med andre kristne og med Jesus, og det var like viktig for det åndelige liv som maten var for kroppen. Og hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.

De mange tomme stolene i kirker og bedehus er et dårlig vitnesbyrd for verden. Og mer alvorlig: Det kan være et tegn på lunkenhet og åndelig forfall. Timoteus fikk følgende formaning av Paulus: ”Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem!” Fulle kirker og bedehus er en sterk forkynnelse i seg selv. Det er viktig å være personlig kristen, men private kristne finnes ikke!

Verden vil undre seg og spørre, og du og jeg kan svare: ”Jeg må være i min Fars hus!”

Posted in Andakter | Leave a comment

EN NATT SOM ÅPNET FOR DAGEN

29-05-14Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: ”Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.” ”Hvordan kan en som er gammel, bli født?” sa Nikodemus, ”han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?” Jesus svarte: ”Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. — Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske? — Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (Joh.3,1-5+11-12+14-15)

Nikodemus kom til Jesus. Det er det første vi merker oss. Hvorfor kom ikke hans bror eller hans nabo? Ingen kan svare på det. Hvorfor ble noen kalt, og andre ikke? Nåden er en gåte. Når jeg ser tilbake på mitt eget liv, ser jeg at Gud brukte mor og far, søndagsskolelærere og ungdomsledere for å møte meg med evangeliet. Jeg ble kalt. Nikodemus ble kalt. Du er kalt. Du kommer aldri ubeleilig. Jesus har ikke noe høyere ønske enn at du skal leve i samfunn med ham – hele livet.

Hvordan reagerte så Nikodemus på kallet? Vi kunne kanskje ha ventet at han gikk ut igjen i mørket med bitterhet og skuffelse. For Nikodemus fikk ikke det svaret han hadde ventet. Han som gjør de vises visdom til skamme, har åpenbart Sannheten for de enfoldige. Ordet om korset, anstøt og dårskap – men like fullt – den eneste vei til frelse! Det var mørkt for Nikodemus – bokstavelig talt – da han banket på hos Jesus. Men så ble det tent et lys som ikke kunne skjules. Når Jesus senere kommer til løvhyttefesten, er det nettopp Nikodemus som forsvarer ham midt i flokken av overprester og fariseere. Og etter Jesu død står han åpent fram og bekjenner troen. Det nattlige besøket ble et vendepunkt – en ny fødsel – skapt ved Den Hellige Ånd.

Problemet i vårt samfunn er vel at det er så få som bryr seg om å spørre. Og lunkenhet er det motbydeligste Gud vet om! Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. (5.Mos.6,6-7 ) Vi som bekjenner troen på Jesus, må gå foran. Vi må vise at det betyr noe for oss å komme sammen til gudstjenester og møter. Vi må sette oss ned ved Jesu føtter og søke det ene nødvendige og forkynne med ord og gjerninger at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Posted in Andakter | Leave a comment