NOE FALT BLANT TORNEBUSKER

Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. (Luk.8,7) Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. (Luk.8,14)

Den meste tragiske skjebne rammer nok denne gruppe med hørere. Her finner vi aktive, trofaste kristne som kanskje bruker en stor del av livet i tjenesten for Jesus. Så nær Guds rike, og likevel fortapt. Den unge Demas får stå som representant for tornebuskfolket. Han var en nær medarbeider av Paulus og hadde fått så god kjennskap til Guds ord at han kunne reise ut og forkynne for andre. ”Men Demas forlot meg,” skriver Paulus, ”for han fikk den nåværende verden kjær.” Er du en av disse som er opptatt med de mange ting, men ikke med det ene nødvendige? Var du en gang en glad og frimodig kristen, men nå har disse verdens ting fått overtaket? Kanskje du ikke vet at du er på vei bort fra Jesus? Tornebusken spretter ikke plutselig opp. Den vil sakte men sikkert vokse sammen med spiren fra såkornet, og èn dag kveles gudslivet. Torner trenger ikke stell, men det gjør den gode sæden.

Gud og mammon får ikke plass i våre liv samtidig. Og mammon har sannelig en stor hær av medhjelpere i vår tid. Gjennom massemedia og reklame blir vi proppet ørene fulle av propaganda. Vi må eie mye for å bli lykkelige. Det er budskapet. Og når vi eier mye, må vi få tak i mer. Rikdom, nytelse og underholdning er et umettelig sluk som aldri kan gi oss fred. Men det kan ta fra oss gudslivet, og det har skjedd med så mange trofaste kristne.

Jesus fortalte denne lignelsen for å vise at såkornet – Guds ord – faller i ulik jord. Han talte både om fugler, steingrunn og tornebusker. Men såkornet er det samme. Det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt. (Luk.8,15)