NAVNET JESUS BLEKNER ALDRI

Hans navn skal bestå til evig tid ; så lenge solen skinner, skal det skyte friske skudd. (Salme 72,17)

Når Jesus står fram, spiller navnet en viktig rolle. Jesus var ingen ny profet blant profetene, de som forkynte i Herrens navn og proklamerte ”så sier Herren”. De navn og titler som brukes på Jesus, var i Det gamle testamente forbeholdt Gud selv : Han kalles konge, Herre og Gud. Og Jesus taler alltid i sitt eget navn : ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere!”

Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, leser vi. For 1000 år siden begynte de første spede spirer å gro i vårt kjære fedreland. Men det å bygge Guds rike, er ikke det samme som å utvikle en organisasjon. Når et kirkesamfunn stivner i gamle former eller fjerner seg fra Guds ord, har det alltid vært friske skudd som har funnet nye veier i den gode jord. I vekkelsestider er det Jesu navn som står i sentrum. Når vi fokuserer for mye på vårt kirkesamfunn, vår organisasjon og våre talere, kan vi gjennom det hindre vekkelsen.

Alle de navn som i Bibelen er brukt på Jesus, kan gi oss hjelp for tanken når vi skal forstå hvem han er. Men det navn som ble kunngjort for Josef i en drøm, er for alle troende blitt navnet over alle navn : ”Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt.1,20-21)

Vårt forhold til personen Jesus er avgjørende for vår stilling i evigheten. Men merker vi ikke også at vår bruk av navnet Jesus gjør noe med oss og gjennom oss?  I vår samtale med medmennesker kan vi snakke om Gud – og kanskje til og med om Kristus uten at det koster så mye. Men det kan bli en svær kamp, ja, en åndskamp, når vi skal nevne navnet Jesus. ”Herren frelser” betyr dette navn. I ett enkelt navn finner vi altså evangeliet i fortettet form. Og evangeliet er så urimelig fullt av nåde at vi aldri skikkelig kan begripe det. ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst”, leser vi i Skriften. Jeg vet om mennesker som på sitt dødsleie har kjempet de sværeste kamper og som ikke kan finne fred fordi det ikke finnes noe i deres liv som de kan bygge sin fred på. Og så er de kanskje så svake at de verken kan be eller lese. Hvor godt da når de har en kristen sjelesørger i nærheten som kan lese dette ene verset fra Bibelen. Om det siste de gjør i denne verden, er å viske navnet Jesus, har de gjennom det fått det evige liv i eie.

Hvordan er det med våre navn? De er egentlig bare merkelapper uten noen dypere mening. I dag kan ofte et personnummer med 11 siffer erstatte navnet. Men det skal ikke alltid være slik. I Åpenbaringsboka 2,17 leser vi: “Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, med et nytt navn risset inn, et navn som ingen kjenner uten ham som får den.” Når Jesus kommer igjen, vil han overrekke en hvit steintavle til alle som har seiret i kraft av Lammets blod. Det nye navnet til seierherren vil være risset inn på tavla. Og det er et hemmelig navn, et navn som skal følge oss i all evighet. Vi vet også at den dagen skal vi bli Jesus lik, for vi skal se ham som han er. Kanskje noe av hemmeligheten ligger gjemt her. Vi har vunnet seier i Jesu navn. Det gamle er borte, også vårt gamle navn. Alt er blitt nytt. Det er spennende å være kristen, for vi har alltid det beste i vente!

Men fortsatt er det ventetid, og det skal være en tid preget av aktivitet og forventning. Og vårt oppdrag er å gjøre Jesu navn kjent – for nye generasjoner og nye folkeslag!