MAT SOM METTER

Guds ord skulle være den mat vi lever av og den næring vi skal gi til andre. Men det er vel flere enn meg som har forsøkt å gi mat til barn som ikke har matlyst. Du kan lokke og true og servere den mest velsmakende mat. Når et lite barn har bestemt seg for å bite tennene sammen og ikke vil gape, må du bare innse at slaget er tapt – i denne omgang. Men du prøver likevel med friskt mot til neste måltid.

Det går i bølger også i Guds rike, og vi møter ikke alltid mennesker som er mottagelige for Evangeliet. Alt har sin tid, står det. Èn tid til å så og èn tid til å høste.

Et ord fra profeten Amos bør gi oss grunn til ettertanke. Det står i kapittel 8, vers 11:

Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.

Det som særpreger det norske folk i dag, er ikke hunger eller tørst. Vi har overflod og velstand på alle plan. De som av en eller annen grunn kommer til kort, har likevel ingen grunn til bekymring. Trygdesystemet skulle være en sikring for alle mot fattigdom og nød. Det finnes behandling og medisiner for de fleste sykdommer som før var livstruende, og den gjennomsnittlige levealder i Norge ligger nesten på verdenstoppen. Da skulle vi tro at nordmenn flest var harmoniske og lykkelige og tilfreds med livet. Men slik er det ikke. Statistikkene forteller oss at svært mange her i landet tar sitt eget liv, og når det gjelder selvmord blant unge mennesker, ligger vi helt på topp. Etterkrigsgenerasjonen har på mange måter bygd på en livsløgn: Rikdom og materiell velstand er veien til lykken! – Denne livsfilosofien holdt ikke. Den raste sammen som Babels tårn. Og i ruinene finner vi mennesker som er sultne og tørste – etter åndelig næring. Mange søker i blinde blant gamle og nye religioner. De vet ikke at de går over bekken etter vann. ”Ordet er deg nær,” sier Paulus.

Den unge Vsevolod Lytkin fra Sibir ønsket å finne Sannheten. Han vokste opp i en ikke-troende familie, og på skolen fikk han alltid høre at all religion var menneskeverk. Men Vsevolod slo seg ikke til ro med det han fikk høre. På egen hånd var han på leting etter litteratur som kunne hjelpe ham. Problemet var at bibler og alle former for oppbyggelig litteratur var forbudt i det kommunistiske Sovjet. Da hadde han bare èn ting å gjøre : Han måtte gå til ateistisk litteratur og lese om kristendom der! Og han forteller i dag at en ateistisk ordbok faktisk åpnet veien for ham til en personlig tro på Jesus. Denne boka refererte til Bibelen på en kritisk måte, men enkelte bibelord var også gjengitt i sin helhet. Og så skjedde det under at Guds Ord ble levende for denne unge mannen gjennom litteratur som var skrevet for å hindre at folk kom til tro! Ja, så fikk vi nok et vitnesbyrd om at Ordet er virkekraftig! Det var ikke hunger etter brød eller tørst etter vann som drev Vsevolod videre, det var hunger etter å høre Herrens Ord!

Hvordan er det med oss? Vi som kan velge og vrake blant møteannonser og plakater, vi som har flere bibler i huset, vi som kan høre kristen forkynnelse gjennom nærradio og andre massemedia – er vi sultne?

Det skal bli hunger i landet, leste vi, hunger etter å høre Herrens ord. Og dypest sett må vi her tenke på Ordet med stor O! Slik som Johannes uttrykker det:

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Profetene hadde i hundrevis av år forkynt Guds vilje med menneskelige ord som bare kunne oppfattes med ørene. Da Gud sendte Jesus, fikk vi noe mer enn taler om Guds rike. Jesus var med sitt liv et uttrykk for Guds vesen.

Så er han også vår garanti for framtida. La oss ta vare på Ordet nå i de gode tider. Og når det så kommer hunger i landet, hunger etter å høre Herrens ord, da skal vi hente fram fra vårt lager de evige skatter Gud har gitt oss!