LA UGRESSET STÅ!

Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: ”Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra?” ”Det har en fiende gjort”, svarte han. Tjenerne spurte ham: ”Vil du vi skal gå og luke det bort?” ”Nei,” svarte han, ”for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.” (Matt.13,24-30)

I flere av Paulus-brevene blir det lagt stor vekt på at menighetene måtte ta et oppgjør med vranglære. Og i vår tid, som på mange måter er preget av forvirring og frafall, er ikke dette mindre viktig. Men har vi ikke ofte sett at ledere i sin nidkjærhet og iver har støtt ærlige og søkende mennesker bort på grunn av livsstil, musikksmak, politisk syn eller avvikende meninger i ”perifere” spørsmål. Og mange av disse kom aldri tilbake. Jeg tror Gud vil at vi skal dyrke mangfoldet – nettopp fordi vi mennesker er så ulike. Så kan det hende at vi har rett og at de andre tar feil. Kanskje vi likevel må leve med at ”ugresset” er der sammen med all den gode hveten som ”skyter opp og setter aks”. Kanskje vi også må innse at vi ser stykkevis og delt. Dommen hører Herren til!