Dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. (2.Kor.3,3)
Her skriver Paulus: Dere er Kristi brev. Når vi opplever at dette brevet er uleselig, tenker vi kanskje at det er fornuftig å legge om metodene eller prøve noe nytt. Og det er alltid smart å planlegge strategisk – også når det gjelder arbeidet i Guds rike. Men Paulus kjente sine kjære, troende venner i Korint, og hans brev er nedskrevet til alle generasjoner. Han visste at den dypeste hemmeligheten ligger på et annet plan.
Vi bruker flittig ordet «nåde» i forkynnelse og samtale. Og der må vi samtykke, for det stemmer jo med Evangeliet!
Men når det røyner på, kommer likevel innvendingene: Jeg må be oftere, lese mer, ta meg sammen, bli en bedre kristen. Og så tror vi kanskje at møteformene må legges om før vi kan oppleve vekkelse og fornyelse?
Paulus skriver videre: Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. Vi er jo ikke i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. (2.Kor.3,4-6)
Når Kristus vil skrive sitt brev gjennom oss, må han ofte bruke et dårlig brevpapir. Foran Herren er vi alle urene og ufullkomne. Men han som skapte mennesket av intet og lot det vokse fram rene og fargerike blomster av svart jord, han kan også bruke tilgitte syndere til å kunngjøre sin frelse. Ja, det er ingen andre han kan bruke!
Jeg tror Gud må ydmyke oss – både som enkeltmennesker og som menighet før vi kan finne trøst og hvile i Gud. Og det er en trøst som skaper lovsang og frimodighet. Nå kan Gud skrive på oss med sin Ånd. Hvis Han får skrive det Han vil, står det skrevet med store bokstaver: DET ER FULLBRAGT!