Hvem er Jesus ? Er det egentlig et aktuelt spørsmål ? De fleste har da gjennom søndagsskole, kristendomsundervisning på skolen og konfirmantundervisning fått greie på hvem Jesus er. Ja, det skulle man kanskje tro. Og når det gjelder rent historiske fakta, tror jeg oversikten er rimelig bra. Vi vet når og hvor Jesus ble født, hvor han bodde og hva han gjorde. Vi vet hvor og når han døde og på hvilken måte han ble henrettet. Likevel har folk høyst ulike meninger om Jesus, og nettopp derfor er det viktig å spørre : Hvem er Jesus ?
Han var et godt menneske, et forbilde, et etisk ideal, en mirakelmann, en revolusjonær leder, en profet….. Også på Jesu tid var det et aktuelt spørsmål. I Matteus 16,13-16 leser vi :
Da Jesus kom til traktene ved Cæcarea Filippi,
spurte han disiplene : ”Hvem sier folk at Menneskesønnen
er ?” De svarte : ”Noen sier døperen Johannes, andre
Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.”
”Og dere”, spurte han, ”hvem sier dere at jeg er ?”
Da svarte Simon Peter : ”Du er Messias, den levende
Guds Sønn”.
Skal vi ha et sikkert svar på åndelige spørsmål, spør vi ikke ”fem på gata”. Vi går til erfarne, troende mennesker som lever i et fortrolig samfunn med Gud, ja, vi går til Skriften selv. Og vi må forkaste svar som ikke er i harmoni med Guds ord. Simon Peter svarte altså : Du er Messias, den levende Guds Sønn. Han er ikke bare Guds Sønn på samme måte som vi mennesker er Guds barn. Nei, han er fysisk av samme vesen som Gud. Dette fikk også Josef bekreftet i en drøm : Barnet som er unnfanget i Maria, er av Den Hellige Ånd.
Jesus er Guds Sønn. Er vi klar over rekkevidden av en slik sannhet ? For muslimene er Allah en fjern og upåvirkelig gud som krever full underkastelse. Kanskje vil han vise nåde. Kanskje. På motsatt side finner vi mange av østens religioner – også det vi med et fellesnavn kaller New Age. Her blir mennesket guddommeliggjort slik at man oppfordres til å lete etter gud i sitt indre.
I skarp kontrast til dette kommer Evangeliet oss i møte – som en skriftlig melding i Guds ord : Han var i Guds skikkelse, men han så det ikke som et røvet gode å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og var mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske ; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn. (Fil.2,6-10)
Slik er Jesus. Han er Gud. Han ble menneske. Med dette Evangeliet kan vi møte hver ny dag med frimodighet !