Gamle trossannheter blir satt under press, og nå hører vi også fra en forsker på Menighetsfakultetet at vi har grunn til å stille spørsmål ved Jesus som historisk person. De fleste vil likevel erkjenne at jøden Jesus levde i Midtøsten for ca. 2000 år siden. Noe mer er det ikke mulig å dokumentere, blir det sagt. Hva er det som gjør at millioner i historiens løp likevel har bekjent: Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. (Job 19,25) ?
I våre sammenhenger er det personlige vitnesbyrd viktig. Og det kan være godt for mange å lytte til andres troserfaringer. Ofte fortelles det om bønnesvar og gode opplevelser som har styrket troen. Likevel – det er ikke der vi må ha vårt fokus. ”Jeg vet” kunne Job bekjenne, men denne vissheten hadde ikke sin grunn i medgang og gode dager. Tvert imot. Han hadde opplevd økonomisk ruin og livstruende sykdom med verkende byller over hele kroppen. Alle barna hans døde. Likevel kunne han bekjenne: ”Jeg vet at min gjenløser lever.” Det er tro!
En sann tro er ikke avhengig av ytre omstendigheter. ”Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land lå øde.” Det sentrale tema når vi vitner og forkynner, må være Evangeliet. Det er det eneste vi kan klynge oss til når alt annet rakner. Jeg tror på Jesus Kristus, han som gikk i døden for mine synder og sto opp igjen for å gi meg del i det evige livet!
Så vil troen alltid være et under som bare Den Hellige Ånd kan skape. Ingen teologiske forskere eller humanetikere kan rokke ved dette underet. Min gjenløser lever! Det er alt jeg trenger å vite for tid og evighet.
Ved hjelp av et RSS-feed verktøy kan du lese andaktene umiddelbart når de blir lagt ut. Eksempel på et feed-verktøy er Feedly.