IMMANUEL

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes.7,14)

Hva er bakgrunnen for denne profetien? Kong Akas følte seg presset fra alle kanter av sine fiender, og nå visste han ikke hva han skulle gjøre for å berge Jerusalem og Juda. Så kommer Herren med et nådetilbud. Akas skulle få lov til å kreve et tegn – et grenseløst tegn – nede i dødsriket eller oppe i det høye, så skulle han erfare at bare Herren er Gud. Men så vet vi at Akas forkastet tilbudet. Han ville ikke ta Gud på ordet. Derfor ble det gitt et nytt tegn, et tegn som pekte framover mot det som skulle komme: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. En gåtefull profeti som Akas knapt forstod.     Vi vet hva Gud tenkte på da han forkynte dette gjennom profeten Jesaja: Denne Immanuel skulle bli født som sann Gud og sant menneske. Sønnen til en kvinne, i alle ting lik oss. Men samtidig Guds egen Sønn, født uten synd. Og Matteus forkynner at profetien er oppfylt: Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel. Det betyr: Gud med oss. (Matt.1,22-23)

Matteus forkynner at denne profetien ikke bare var et ord til kong Akas. Det finnes ikke noe viktigere spørsmål for oss mennesker enn å vite om vi har Gud med oss. Paulus sier det så sterkt at den som er uten Gud, er uten håp i verden. Et annet sted spør han: Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Så viktig er det å ha Gud på sin side, at det er avgjørende for vår stilling både i liv og i død.

Men hvordan kan vi vite så sikkert at Gud er med oss? Mange har arbeidet alvorlig med dette spørsmålet, og vi finner dessverre mange eksempler på at denne teksten er blitt misforstått og feiltolket. Den katolske kirke solgte i middelalderen avlatsbrev for at godtroende mennesker skulle få tilgivelse for syndene og fri adgang til Gud. Fra det politiske liv kjenner vi til totalitære bevegelser som bruker Gud som en slags garanti for sitt grunnsyn. Og har vi ikke alle en trang til å hekte ordet ”kristelig” på det vi driver med for på den måten å vise verden at Gud er med oss?

Bibelen avslører all falsk fromhet. Fariseeren i templet trodde han var rettferdig, men han tok feil. Tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Det går an å narre seg selv. Det er alvorlig når forkynnelsen blir svak på dette punkt. Ser vi ikke ofte at moralisme og toleranse skygger for det som er Bibelens kjernebudskap – slik det blant annet er uttrykt i Joh.3,16: –for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv. Her møter vi Immanuel!

Misjonærene møter ofte mennesker som slett ikke kjenner noen nådig Gud. ”Gud er mot oss,” er omkvedet. Og så kjempes det en fortvilet kamp for å tilfredsstille en ukjent gud. Gjennom offerhandlinger og selvpinsler har man kanskje innerst inne et håp om at denne guden skal gi helse, rikdom og et langt liv. Noen tror også på et liv etter dette, mens andre kjemper for å komme ut av det evige kretsløpet. Det finnes glimt av håp og tro, men ingen visshet. Derfor er det også en iver blant de nyomvendte etter å nå sine landsmenn med denne fantastiske nyheten: Vi kan slippe ut av trelldommen! Vi trenger ikke lenger å frykte fedreåndene. Det finnes èn som har seiret over alle de onde maktene, Jesus Kristus, den Rettferdige!