Når vi snakker om himmelen, kan vi av og til få inntrykk av at det er tale om et geografisk sted «der oppe» eller «der borte». Slike tanker kan gi god trøst – spesielt til barna – men det er ikke lett å finne støtte for et slikt syn i Bibelen. Den åndelige geografien har vi ingen mulighet til å begripe.
Den himmelske salighet er vår den dagen Jesus oppretter sitt fullkomne rike: La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matt.6,10)
Men samtidig: Er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere. (Matt.12,28)
Alt som èn dag skal bli anerkjent som riktig og sant, kan de troende allerede nå erfare. Når det kreves åndelige ressurser, så la oss huske at den kommende verdens krefter er våre. Alle bønnene i Fadervår er bestemt av dette syn. Derfor er det litt merkelig at den bønnen Herren selv lærte oss, ikke i sterkere grad har farget vårt syn på den himmelske verden.
Det var viktig for apostlene å få fram at det var den korsfestede Kristus som sto opp i et forvandlet legeme. Det var en forsmak på det som skal skje med alle troende når Jesus kommer igjen.
Vi lever på en måte i en mellomtilstand. Hovedslaget ble vunnet ved Jesu død og oppstandelse, men fortsatt kjemper lysets og mørkets krefter mot hverande: Allerede! – men ennå ikke!
Derfor skal vi ikke glede oss over å komme til himmelen. Vi skal glede oss over at himmelen kommer til oss når Jesus gjør alle ting nye!