HERREN SKAL VÆRE DITT LYS

Når Guds rike og djevelens rike støter sammen, blir det alltid en kamp mellom det gode og det onde – mellom lys og mørke. Noen vers i Efeserbrevet handler om denne kampen:

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller. (Ef.5,8-11)

Lyset er kanskje det som flest ganger i Bibelen er brukt som bilde på det som har med Guds rike å gjøre. Og da Gud skapte verden, visste Han at lyset var en forutsetning for alt liv. Først måtte lyset komme. Så kunne livet spire fram.

Men også i den åndelige verden er det slik. Om Døperen Johannes ble det sagt at han skulle vitne om lyset, det sanne lys, som lyser for hvert menneske. I Johannes-evangeliet ser vi at lyset, Ordet og Jesus på en måte er flettet sammen til ett begrep. Slik er det i Guds rike. Uten Ordet om Jesus ville vi alle leve i et åndelig mørke. Evangeliet måtte åpenbares for at vi skulle nå fram til frelse. Lyset måtte finne oss for å fri oss fra det evige mørke. Også kong David hadde kjennskap til denne sammenhengen: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. (Salme 119,105)

Lyset forbinder vi med noe godt og varmt, noe som gir trygghet og glede. Men lyset kan også være farlig. Den som har noe å skjule, er livende redd for at sterke lyskastere blir slått på for å avsløre det som er gjemt i mørke. Og i åndelig sammenheng kan lyset nettopp ha en slik avslørende funksjon. I Joh.3,19-20 leser vi: Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

Hvordan er det med vårt folk og vårt land? Noen vil ta sterkt i og sier at vi lever i en etterkristen tid. Kanskje det er sant. Det er mye som gir grunn til motløshet. Men en slik holdning er ikke fra Gud, for Han gav oss en Ånd som gir kraft og sindighet. Vi kommer ingen vei med å gruble over verdens elendighet. Det verden trenger – i dag som før – er troende mennesker som gjenspeiler Guds lys. Og det er her vi må begynne. Vi kan bare lyse slik som månen. Vi kan kaste lys tilbake. Men vi kan ikke ta med oss en refleksbrikke inn i et mørkt rom og forlange at det skal bli lys. Vår bønn må være at vi kan leve så nær Jesus at vi kan gjenspeile lyset i hverdagen. Og vi har virkelig et ord til trøst og hjelp i tjenesten: Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Så får vi tro at i all vår skrøpelighet og svakhet, ønsker Jesus å bruke oss til å bære hans lys ut i verden. Da Moses hadde vært på berget i Guds nærhet, strålte det av hans ansikt. Så må det være veien å gå – for den enkelte og for Guds menighet. Da vil falsk lære bli avslørt som mørkets budskap, og lyset fra det høye vil fortrenge mørkets gjerninger. Går vi til fysikken, ser vi at lys og mørke ikke er to likeverdige motsetninger. Skal det være helt mørkt i et rom, må alle lyskilder slukkes. Selv et svakt lysskjær fra en lommelykt kan være nok til å finne veien. I et åndelig mørke kan et lite ord om Jesus skape lys og håp. Og så har vi det beste igjen. For om den kommende verden står det: Herren skal være ditt lys for evig!