HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!

Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. (1.Kor.15,17-21)

Hvorfor var det en hovedsak for Paulus å forkynne at Jesus hadde overvunnet døden? Vi vet at det var møtet med den levende Jesus som forandret livet til den unge fariseeren Saulus. På veien til Damaskus møtte han det avslørende lyset, og der hørte han stemmen som ropte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men er det egentlig nødvendig å lese dette avsnittet fra Korinterbrevet i dag? Reiser ikke Paulus en problemstilling som var mest aktuell i hans samtid? ”Det er intet nytt under solen,” sier Forkynneren, og også i vår tid kan vi risikere å møte et amputert budskap som mangler lovsangen fra påskedag. Og her er Paulus klar og kompromissløs: Hvis vi ikke forkynner at Kristus har stått opp, da har vi plassert oss selv utenfor Guds menighet. Ja, da er vi de ynkeligste av alle mennesker. Er det en død person som samler oss, da er det nytteløst både med forbønn og givertjeneste. Da må det være om å gjøre å få mest mulig ut av dette ene livet – mest mulig nytelse og minst mulig strev. ”La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.” Det kan stå som valgspråk for alle mennesker som lever uten Gud og uten håp i verden. ”Men nå er Kristus stått opp fra de døde,” forkynner Paulus med ettertrykk.

Og dette kan alle troende vitne om: Jesus er en levende Herre som vi kan ha samfunn med. Men hvordan kan vi erfare oppstandelsen i dag? Vi har ikke som Maria Magdalena møtt Mesteren i hagen. Vi har ikke som Tomas sett naglemerkene og såret i siden. Vi har ikke som Paulus hørt Jesu egen stemme. Jeg har mest lyst til å stille spørsmålet på en annen måte: Hvordan skulle det gå an å leve et langt liv som kristen uten å ha en levende person å knytte seg til? Vi opplever det kanskje sterkest i bønnelivet. Hvis bønn bare var å snakke til veggen, hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Men så opplever jeg at mine bønner blir besvart, ikke alltid med ”ja”, og ikke alltid med et klart ”nei”, men de blir besvart. Og så har jeg erfart at Gud står ved sine løfter. Og da tror jeg også på Jesu ord om oppstandelsen. ”Han er førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.”

Har påskebudskapet i år ført deg nærmere Jesus? Sitter du igjen med noe mer enn en spennende fortelling om en stor mann som endte sitt liv på et kors? Har du sett at Jesus har gått foran og vist oss veien til det evige liv? Da har du funnet skatten! Og da har du samtidig fått en oppgave : Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant da livet han gav. Gav det for oss og kjøpte oss fri. Frelse og fred han alle vil gi. – Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn. Han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er. Halleluja! Vår Jesus er her!