Agrippa sa til Paulus: ”Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen” (Ap.gj.26,28)
Det var egentlig en sensasjon at en konge i oldtida kunne komme med et slikt utsagn. Og hva slags forkynnelse kunne få en mann med makt og posisjon til å komme så nær et ”ja” til Jesus? Gud kan ved sin Hellige Ånd skape noe nytt. Og det er et under hver gang det skjer. Hvem kan ellers forklare hvordan garvede forbrytere og narkotikaslaver opplever befrielse og nytt liv? Og hva med min omvendelse? Rett nok fikk jeg vokse opp i et kristent hjem og fikk tidlig høre kristen forkynnelse. Men da jeg så en dag møtte kallet, strittet jeg imot det jeg kunne. Jeg hadde ikke planlagt å bli en kristen. Men så sier Jesus: ”Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer!” (Joh.15,16) Så er det en nåde på nytt hver dag at jeg får være med blant Jesu venner!
Hvis vi går ut fra at kong Agrippa virkelig var nær en kristen omvendelse, må det være grunn til å tro at han hadde hørt en tale som virkelig traff. Og alle talene til Paulus viser vel egentlig at han var en stor pedagog. På Areopagos møtte han de greske filosofene. Og så leser vi at han på en mesterlig måte tok utgangspunkt i deres religiøse tanker og helligdommer. Men Paulus var samtidig en stor teolog. Det var aldri noe mål i seg selv å bli en mester i talekunst. Når han hadde fanget forsamlingens oppmerksomhet, var tiden kommet for forkynnelsen av Evangeliet. Selve budskapet var så direkte og provoserende at de fleste gjorde narr av Paulus og vendte seg bort. Men så står det, som en avslutning på beretningen fra Aten: Det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro.
Vi ser det samme her i forsvarstalen for kong Agrippa. Paulus starter med en personlig henvendelse til kongen: ”Du kjenner godt alle jødenes skikker og stridsspørsmål.” Så legger Paulus vekt på sin egen jødiske bakgrunn – med livet i Jerusalem som en streng farisèer. Han viser til det løftet Gud gav fedrene og til Israels utrettelige gudsdyrking. Alt dette er kjent for Agrippa. Sender og mottaker av budskapet er på bølgelengde. Nå vet Paulus at tiden er inne. Han kan vitne om sin dramatiske omvendelse på veien til Damaskus og gjennom det forkynne evangeliet om Jesus. Og her ser vi noe viktig: Paulus forandrer ikke budskapet for å bli godtatt av tilhørerne. Kong Agrippa fikk det samme alvorlige kall til omvendelse som de greske filosofene, men innpakningen var ulik.
Vi har uendelig mye å lære av Paulus. Her på våre kanter har vi rik tilgang på kristen forkynnelse, men så altfor ofte opplever vi at budskapet bare når fram til den lille flokk, de som kjenner kanaans språk og har kunnskap om hovedinnholdet i Bibelen. Når vi skal fram til nye mennesker, ser vi dessverre ofte at budskapet blir borte på veien. Vi trenger å be fram forkynnere med nådegave til å kommunisere. For også i dag finnes ”kong Agrippa og de greske filosofene” blant våre tilhørere.
Det er like før, svarte kong Agrippa. Like før. En meningsmåling ville sikkert ha avslørt at det store flertall i vårt land har samme tro som denne kongen. Det finnes ikke mange bevisste ateister i Norge. Og hvis vi kommer i samtale med en gjennomsnittsnordmann om åndelige spørsmål, vil det ofte komme fram at mange lengter etter Gud. Ikke så få kan også gi sin tilslutning til det som blir forkynt, slik som Agrippa. Men det er noe som holder igjen.
Nesten en kristen! Nesten forfeiler seg,
nesten ei frelser deg, nesten er dødens vei —
nesten, men tapt.
En dag kom Jesus til Jeriko og drog gjennom byen. Den rike overtolleren Sakkeus hadde en anelse om at det måtte bli nå eller aldri. Han risikerte å bli til latter når han klatret opp i morbærtreet, og han visste at de selvrettferdige ville bli forarget når han tok kontakt med Jesus. Men ingen kunne stoppe ham. Og så kan Jesus også utbryte: ”I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det. Sakkeus ble frelst, og det var siste gang Jesus besøkte Jeriko. Siste gang.