DEKNING PÅ KONTOEN

Det er stor spennvidde i tema og innhold i de andaktene som legges ut i «Portal til frelse!» Men det gamle budskapet om synd og nåde, slik vi blant annet finner det i Romerbrevet, kap. 3 fra vers 23, må være grunntonen: Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Og i vers 26: Han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.

I dag er det mange som tenker stikk motsatt. Skal vi nå moderne mennesker, må vi ta bort det som kan vekke anstøt og forkynne et budskap som er tilpasset vår tid. Dette ser vi særlig på det seksualetiske område. Mange teologer vil sette en strek over bibelske sannheter som kristne har lest og tatt imot i tro i 2000 år. Og vi kan gå rett inn i den aktuelle situasjon i vår kirke og oppdage at gjerdestolpene stadig blir revet opp og flyttet videre. Finner vi ikke her en gjenklang av djevelens ord til de første mennesker: ”Har Gud virkelig sagt?” Og dersom vi hører dette spørsmålet ofte nok, kan det virkelig røyne på for noen og enhver. Men èn ting er sikkert: Et avstumpet budskap vil aldri føre til vekkelse og nytt liv.

Jeg vil prøve å bruke bankkortet mitt som et bilde: Dersom jeg stikker kortet inn i minibanken – om det så er midt på natta – og taster inn rett kode, kommer sedlene ut av veggen, og beløpet bestemmer jeg selv. Det er bare èn betingelse: Det må være dekning på kontoen. Vil jeg ha ut mer enn det som er inne, blir kortet avvist. Et banalt bilde, kanskje, men den som forkynner Guds ord, har på en måte fått fullmakt til å forklare det som står skrevet her. Men det må være dekning. Dersom vi trekker noe fra eller legger noe til, blir vi avvist av Han som har sendt oss.

Er dette noe å komme med til moderne mennesker? Kanskje de har rett som kaller oss hengehoder og mørkemenn? Dette er jo å snu sannheten på hodet! Er det noen som har grunn til å løfte hodet og spre lyset, så er det nettopp troens folk. Hvorfor? Visst er det sant at Guds Lov og Hans krav står fast til alle tider. Og sant er det også at ingen av oss har noe å rose oss av – for alle har syndet, og vi har ingen del i Guds herlighet. Vi kan bli kalt skinnhellige og selvgode. Det er andre merkelapper verden setter på Guds folk. Og det er kanskje lett for oss å gradere synd og tenke at vi ikke er verre enn andre. Slik tenker ikke Gud. Vi vet at Jesus holdt seg nær tollere og syndere. Den siste Jesus frelste før han døde, var en røver. Og den første han sendte en personlig hilsen etter oppstandelsen, var Peter, som hadde fornektet ham.

Det blir fortalt at det siste Luther skrev før han døde, var disse ord: ”Vi er tiggere – det er sant. Men det er like sant at den som eier Jesus, eier alt!”

Alle mennesker er tiggere for Gud. I ugangspunktet er vi i samme båt. Men alle kan bli rike. Alle kan bli frelst. Alle kan som den fortapte sønn komme hjem og få barnekår, nye klær, sko på føttene og ring på fingeren. Alt av nåde. For Guds nåde er uten grenser. Jesu, Hans Sønns blod renser oss for all synd. Så er vi ikke mørkemenn, vi som forkynner dette budskapet – vi blir tvert imot kalt Lysets barn!

Det er ikke veien å gå å unnskylde eller bortforklare vår synd – eller narre andre til å tro at det sikkert ikke er så farlig. Og her tror jeg de som villeder andre mennesker, sitter med det største ansvaret. Vi er egentlig i samme stilling som Jesu tilhørere for 2000 år siden. Den menneskelige natur har ikke forandret seg, og veien videre er den samme som før: Dersom vi kommer til Jesus med våre nederlag, får vi høre fra Hans munn – ikke bare èn gang eller sju ganger, men sytti ganger sju – ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort – og synd ikke mer fra nå av.

Så kan vi med frimodighet gå videre – fordi vi har en skatt å dele med andre – en skatt som bare finnes i Bibelen!