I DAG BEGYNNER RESTEN AV DITT LIV

Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som engang var! Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. – Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld; dine synder kommer jeg ikke mer i hu. (Jes.43,18-19+25)

Hvor godt at du og jeg skal få se på vår vandring gjennom livet som en vei med begynnelse og mål – ikke som en endeløs rundgang der livet bare består av gjentagelser.

Begynnelsen: Du så meg dengang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp. Mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. (Salme 139,16)

Målet: Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. (1.Joh.3,2)

Mange ærlige kristne anfektes av det som ligger bak. De daglige synder får de lov å tro er tilgitt og glemt når de har gjort opp med Gud. Men langt tilbake i deres liv ligger det èn eller flere synder som de aldri kan få ut av tankene. Og når de ikke kan glemme, må det vel være Den Hellige Ånd som stadig minner om at disse syndene ikke er tilgitt. – Ja, slik kan vi mennesker gruble. Og ved hjelp av våre tanker og følelser kan vi aldri komme inn i lyset og bli virkelig fri. Det er viktig å merke seg vers 25 i Jes.43: ”Dine synder kommer jeg ikke mer i hu.” Gud tilgir aldri uten å glemme! Paulus hadde også grepet denne sannheten: ”Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran!”

Samtidig: Når det som ligger bak, er glemt og borte, betyr det at jeg har forspilt mange gyldne anledninger som aldri kommer igjen. Vissheten om ett eneste jordisk liv med begrenset varighet var en sterk drivkraft også for Jesus: ”Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.”

Kong Georg V av Storbritannia hadde et visdomsord i glass og ramme over sitt skrivebord:  Jeg skal vandre gjennom denne verden bare èn gang. Derfor må jeg akkurat i dag gjøre alt godt jeg kan og vise så mye vennlighet jeg kan mot ethvert menneske jeg møter. Jeg kan verken utsette eller forsømme dette, for jeg kommer ikke til å ferdes denne veien igjen.

Ett eneste liv – ett veistykke som vi skal tilbakelegge bare èn gang. Det er befriende med tanke på at vår grumsete fortid er tilgitt og glemt. Og samtidig er det en alvorlig påminnelse om at hver dag er en sjelden gave.

Noen hører dette første gang. Andre har hørt det hundre ganger før uten at det har ført til et nytt liv. Du venter kanskje på neste runde? Du tar det for gitt at anledningen kommer igjen? Husk da at livet er som en vei med begynnelse og mål. Det veistykket som står igjen, vet du ingenting om. Kanskje vil Guds kall til omvendelse aldri mer nå dine ører. ”Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!”