Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den levende Guds Sønn.” Jesus tok til orde og sa: ”Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.” (Matt.16,16-19)
Jesus lærer oss hva en levende menighet er, og vi får et glimt av de evige løfter som knyttes til dette fellesskapet. Det dreier seg om en bygning som dødsmaktene aldri skal få bukt med. Gjennom løse- og bindemakten skal Kirken få være med på å føre kreftene i det nye livet inn i verden. Det vi binder på jorden, skal være bundet i himmelen. Det er vår plikt å forkynne Guds lov uten å slå av på noen krav. Erkjennelse av synd kan være første skritt på veien til et nytt liv. Men den som ikke vil høre, er bundet for tid og evighet. Men så lyder det: Det vi løser på jorden, skal være løst i himmelen. Bindenøkkelen skal brukes for om mulig å føre den skyldige til bot og omvendelse. Men Kirkens fremste oppgave er ikke å dømme, men å forkynne det glade budskap om syndenes forlatelse for Jesu skyld. Og her er det ikke tale om en slapp toleranse. Evangeliet kan bare forkynnes på bakgrunn av Guds strenge rettferdighet og hellighet. Tilgivelsen er bare mulig i kraft av Jesu forsoning.
Ingen av profetene hadde makt til å forsone verden med Gud. Det kunne bare han som både var Gud og menneske, Jesus Messias!
Som troende er vi kalt til å være levende steiner på det byggverket Jesus reiser. Og det er et fantastisk bilde Jesus her gir oss. Guds menighet er ikke en forsamling mennesker som mener det samme om alt. Steinene i et byggverk kan ha ulik form og størrelse, og det kan være forskjellige fargenyanser. Paulus sier jo også at vi ser stykkevis og delt, og derfor må vi kunne leve side om side med alle ubesvarte spørsmål og uklare tolkninger. Men vi kan ikke bygge videre uten grunnmur! ”Se, jeg legger på Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.” (1.Pet.2,6)