Vi vet hvor viktig det er å tilføre kroppen vitaminer og næringsstoffer. Ja, det er en betingelse for god helse og nye krefter. Bibelen forteller oss at de riktige «vitaminene» er helt nødvendige for vårt åndelige liv:
De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. (Ap.gj. 2,42)
Vi kan gjerne kalle det åndelige B-vitaminer: Bibelen, brodersamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene.
Avisen Vårt Land hadde nylig en artikkel der de intervjuet mennesker som tidligere hadde vært troende kristne. I dag var de frafalne og tok avstand fra det de før trodde på. De hadde helt sikkert ulike grunner til å forkaste troen, og vi har ingen rett til å sette oss til dommere over andre. Men vi må ha lov til å undre oss. I to tusen år har millioner av mennesker holdt fast på en frimodig Kristus-tro- også de som opplevde forfølgelse og motstand.
Kanskje vi finner hemmeligheten i verset fra Apostlenes gjerninger. Det viktige lille ordet trofast bør vi legge merke til. En trenger ikke være fullkommen for å være trofast. En trenger heller ikke alltid være jublende glad. De første kristne hadde lært trofasthetens hemmelighet. Er det her det ofte svikter i vår tid? Dersom vi slurver med bibellesning og sjelden tar oss tid til å be, ikke tar det så nøye med det kristne fellesskapet og forsømmer nattverden, kan veien til frafall være kort.
I en tale på tempelplassen talte Jesus til jødene om det som kjennetegner hans sauer. De hører hans stemme og følger ham. Så ga han videre noen store løfter som vi skal få lov til å ta til oss i dag: Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. (Joh.10,28)
Den som forsømmer kraftkildene, står i fare for å miste troen. Men det står ikke på Jesus!