PODET INN PÅ SAMME TRE

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: ”Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?” Jesus svarte: ”La det nå skje! Dette måtte vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.” Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.” (Matt.3,13-17)

Vi blir her tatt med til den nedre del av Jordan-dalen. Og Jesus står faktisk ved det dypeste punktet på jorda – 390 meter under havet. Der lot Jesus seg døpe med Johannes-dåpen, en dåp til omvendelse og rensing. Ikke bare rent fysisk, men også åndelig, synker Jesus dypt ned, ja, helt ned i vår synd og urenhet. Ikke så merkelig at Johannes protesterte. Det var noe som ikke stemte. Ingenting stemte. Johannes forstod ikke, men han gikk lydig inn i den tjeneste han var kalt til. Han lot det skje. Dette var et ledd i Guds frelsesplan. Jesu dåp skulle oppfylle all rettferdighet.

Men Johannes-dåpen peker også framover. Vi ser at den nye tid er i ferd med å komme: ”Vend om, for himmelriket er nær!” Johannes står på en måte på terskelen mellom den gamle og den nye pakt, og han er den eneste profet som med egne øyne får se at profetiene blir oppfylt. Jesus kommer nær, og da er også Guds rike kommet!

Johannes blir aldri den samme etter denne dagen. Han hadde hørt Guds stemme og sett Den Hellige Ånd komme ned fra himmelen. Han var brukt som veirydder for Herren, og nå fikk han erfare at hans gjerning ikke var forgjeves. Han opplevde at han hørte til i en større sammenheng, i et evig fellesskap med Jesus. Hvordan er det i våre forsamlinger og menigheter? Søker vi sammen med mennesker som mener det samme som oss om alle ting? Er det så viktig for oss å beskytte disse sterke meningene at vi setter opp grenser mot alle som ikke passer inn i vårt mønster? I ordet ”menighet” sniker det seg av og til inn en trykkfeil som gjør at ordet blir til ”meninghet”. For meg har det ofte vært en talende trykkfeil som samtidig har vært ubehagelig og avslørende. Virkelig kjærlighet viser seg blant annet i vår vilje til å ta andre på alvor og være nær. Og da trenger vi ikke alltid å tviholde på vår rett. Jesus viser oss vei inn i et dobbelt fellesskap. Selv står han ved Guds side og gir sitt liv for oss i fullkommen kjærlighet. Og det er det ekte og nære samfunn med Jesus som gjør oss til sanne kristne.

Nå kan vi ikke snakke om Jesu dåp uten å komme inn på vår egen dåp. Visst er det betenkelig med den dåpspraksis som har utviklet seg i vår Kirke, og vi skal ikke se bort fra at dåpen for enkelte kan være en sovepute. Men, la gå med det. Det får være en sak mellom Gud og den døpte. For den som tror, er dåpen noe stort og umistelig. Det som skjedde den dagen du og jeg ble døpt, var egentlig en fantastisk byttehandel! Jesus – den eneste hellige – fikk navnet synder, og til deg og meg lød Guds stemme: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.”

Vi er døpt til Jesu død og oppstandelse, og ved den dåpen får hver den som tror på ham, evig liv. Og det livet er ikke noe vi får del i en gang i framtida. Vi eier det allerede her og nå, i kraft av det Jesus gjorde for oss!

Det vi eier, blir større når andre får del i det. Og kongen har sagt at oppdraget har hast. I dag er det vi som troende og døpte som er kalt til å bringe Guds rike nær. Moder Theresa hadde oppdaget hemmeligheten. En journalist spurte henne hvorfor hun ofret alt av tid og krefter for de sjuke og døende i Calcutta. ”Jeg gjør det for Jesus og mine medmennesker,” svarte hun. ”Hvorfor Jesus?” spurte journalisten videre. Moder Theresa svarte: ”Jeg kunne gi en dag, en uke, kanskje fire uker i tjeneste for mine forkomne medmennesker. Men bare i Jesu kraft kan jeg makte det et helt liv.”

Her ligger det en veldig utfordring for hele Guds menighet, for alle troende. La oss suge kraft fra stammen, for vi er alle podet inn på det samme tre, vi som bekjenner at Jesus Kristus er Herre. Vi er forskjellige, men likeverdige for Gud. I det kristne fellesskap vil vi ikke finne fasit-svar på alle spørsmål som er oppe i tida. Som Paulus må vi bekjenne at vi ser stykkevis. Men Jesus ser vi. Og min drøm og mitt håp er at også verden utenfor må se Jesus gjennom oss!