GUDS ADRESSE

Da de første russiske kosmonautene kom tilbake fra sin ferd i verdensrommet, kunne de triumferende forkynne: Vi så ikke spor av Gud der oppe! Det var sikkert deres subjektive opplevelse av virkeligheten, men det var to ting de ikke forstod. For det første: Hele verdensrommet med stjernevrimmelen vitner om en allmektig og levende Gud! For det andre: Guds bolig er ennå skjult for våre øyne. Det er ikke et geografisk sted der oppe som vi kan reise til eller observere. Gjennom profeten Jesaja forteller Gud hvor han bor: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. (Jes.57,15)

Har du noen gang vært tilstede i en forsamling som er preget av lovsang og glede – mennesker med glade ansikter og oppløftede hender? Ingen skal beskylde andre kristne for å skape en slik stemning. For de fleste er det sikkert en spontan reaksjon – et tilsvar på Guds nåde. Men sitter det noen der som opplever at de ikke kan være med på lovsangen, blir slike møter en ekstra belastning. Da kan det ligge snublende nær å tenke at det er noe galt med troslivet. Profetordet fra Jesaja skulle være en hilsen fra det høye og hellige til slike sjeler: Herren bor hos den som er knust og nedbøyd i ånden.

Så ser vi at Gud har to adresser. Han bor i det høye og hellige. Og Guds hellighet skulle skape ærefrykt og tilbedelse. Men Gud har i sin kjærlighet kunngjort den andre adressen. Han fornedret seg selv og ble mennesker lik. I sitt jordeliv tok han seg av de utstøtte og forkomne. Og gjennom sin død og oppstandelse åpnet han veien til evig liv for alle som ikke får det til. Vi trenger ikke å strekke oss oppover, for Gud har bøyd seg ned. Og nettopp her bor han: Hos den som er knust og nedbøyd i ånden!