Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! — Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. (Ef.6,10+16-17)
De gamle kristne ble kalt ”lesere”. Noen brukte det som et skjellsord, men for de troende var det en ærestittel. De brukte mye tid på Guds ord, og også oppbyggelig litteratur ellers. Så fikk de en åndelig ballast som kunne stå seg mot djevelens angrep. Derfor fikk ”potet-prestene” aldri skikkelig fotfeste i Norge, og den liberale teologi ble motarbeidet av åndelige ledere både i kirke og organisasjoner.
Vi vet at den teologiske og kulturelle situasjon i landet vårt er radikalt forandret i løpet av de siste femti år. Vi må vel kunne si at det står dårligere til med bibelkunnskapen. Det som før var allemannseie, er i dag ukjent for de fleste. Læreplanene i grunnskolen blir stadig endret, og det gamle kristendomsfaget er utradert. Så er det nærliggende å se framover med bekymring. Men det er en dårlig strategi. For Gud gav oss ikke motløshetens ånd. Han gav oss barnekårets ånd – som gjør at vi roper Abba, Fader! Som Guds folk må vi mobilisere. Søndagsskolen må få en sterkere plass i vår bevissthet, og de som tar på seg lederoppgaver, må få støtte og omsorg. Kirkens dåpsopplæringsplan må følges opp, og vi må oppmuntre hverandre til å sette i gang med bibelgrupper både for unge og voksne. Vi må ta på Guds fulle rustning og bruke Åndens sverd, for her ligger vår sjanse til å overleve som kristenfolk.
La oss be om å få en ny generasjon med ”lesere” – mennesker som frimodig kan svare ”Det står skrevet”!