REISEKLAR I 2011?

Godt nyttår! Egentlig er det ikke noe spesielt med 1. januar. Det er en ny dag som alle andre dager i året. Likevel vil en slik dag både symbolsk og psykologisk motivere til ettertanke – og kanskje oppbrudd. Det er derfor mange har nyttårsforsetter. Er det noe vi skal begynne med eller slutte med, passer det glimrende når det gamle året ligger bak oss.

Det er sagt at halvparten av våre psykiske problemer skyldes opplevelser i fortida. Den andre halvparten skyldes frykt for framtida. Et sant visdomsord lyder: Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett. I dag hjelper Herren. Mange har erfart at dette er sant! Salmisten har også et vers som peker i samme retning: Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Salme 118,24) Hvis all vår synd fra fortida er tilgitt av Gud, har vi lov til å se framover og synge: ”I dag begynner resten av ditt liv. Så ikke sløs bort tiden med tomt tidsfordriv, for i dag begynner resten av ditt liv!”

Men så var det også noen som avsluttet livet i året som gikk. Noen har mistet en av sine nærmeste, andre har sagt farvel til en god venn, og alle kjenner vi noen som døde i 2010.

Det er naturlig på 1. nyttårsdag å ha ønsker for framtida. Vi har kanskje gode forsetter og legger planer for det nye året. Men så er det lett å glemme det lille nødvendige forbehold: Om Gud vil. For en eller flere av oss vil 2011 bli det siste året. Det er ikke alltid de eldste som går først, så vi trenger alle å spørre: Den neste – skal det bli meg? Var dette en dyster åpning på et nytt år? Ikke hvis vi ser det i lys av evigheten. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (Joh.5,24)