PERLER FOR SVIN

Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin; de vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker. (Matt.7,6)

Dette verset er en del av Bergprekenen, så det må altså være noe svært vesentlig Jesus vil formidle oss. Det merkelige er at Jesus like i forveien har talt alvorlige ord om at vi ikke skal dømme noen. Vi skal først ta bjelken ut av vårt eget øye. Da kan vi se klart så vi kan ta flisen ut av vår brors øye. Så kan det se ut til at Jesus bryter av med noe som står i krass motsetning til det han akkurat har sagt. Slik er det selvsagt ikke. Jesus var en mester til å tale. Han satte ting på spissen for å vekke tilhørernes oppmerksomhet, og han brukte sterke og utfordrende bilder. Etter hans sterke advarsel mot å dømme andre, tenkte han kanskje at noen ville misforstå poenget. Noen kunne bli så forsiktige og ydmyke at de aldri gav seg til å bedømme og vurdere andre mennesker. Og det er noe helt annet. Blant våre tilhørere – og blant våre medmennesker ellers – vil det alltid være noen som ikke er mottagelige for evangeliet, noen som forakter det gode budskap vi ønsker å formidle fra vår Frelser. ”Det hellige” betyr her egentlig offerkjøtt. Og dette kjøttet måtte aldri kastes til hundene. I overført betydning må Jesus mene Guds hellige ord. Og perlene er uten tvil et bilde på evangeliet. Men hva mener han med hunder og svin?

Vanligvis var både hunder og svin navn som ble brukt for å beskrive hedningene. Men det kan det ikke være i denne teksten. Jesus gav jo senere klar beskjed om at alle folkeslag skulle få høre evangeliet – at de skulle få del i ”det hellige” og få tak i perlene. ”Hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres,” sa den kanaaneiske kvinne. Da sa Jesus til henne: ”Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.”

Heller ikke kan det være tollere og syndere Jesus omtaler på denne måten. Det viste han så klart med sitt eget liv. ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke,” svarte han fariseerne da de kom med sine anklager. ”Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.”

Og her tror jeg faktisk vi nærmer oss poenget. Evangeliet er en hellig perle, et klenodium! For her forkynner Gud at ”hver den som tror på Jesus, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Hvordan kan vi våge å forfalske en slik fantastisk nyhet? Vi kommer inn i en blindgate når vi med vår vesle forstand skal sette oss til dommer over Guds ord. Det er nettopp vissheten om de to veiene som driver misjonærene ut. Det er derfor Jesus sier at oppdraget har hast, for han vil at alle mennesker skal bli frelst. Men det er ikke sant at alle blir frelst til slutt. ”Den vei er bred og den port er vid som fører til fortapelsen, og mange er de som går på den.”

Jeg tror at vi i sterkere og sterkere grad i tiden som kommer, vil møte en forkynnelse som fordreier Guds ord. Men vi har to ting å berge oss med: Bibelkunnskap og bibeltroskap. Guds motstander er livende redd når disse to våpen brukes samtidig! Etter mitt syn skal vi ikke engang bruke tid og krefter på å diskutere helt grunnleggende og sentrale sannheter i Guds ord. Vårt kall og vår oppgave er å forkynne. Så vil Den Hellige Ånd bruke ordet. Og det vender aldri tomt tilbake.