SÅ LENGE DET ER DAG

Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide. (Joh.9,4)

For 20-30 år siden startet alltid skoledagen med bønn og salmesang. I dag er det nesten ingen som begynner dagen slik. Ja, det er ikke sikkert en lærer har lov til å be sammen med elevene sine. Så har vi sett hva som har skjedd med det eldste faget i norsk skole: Kristendomskunnskap ble til KRL og så til RLE. De svakeste av alle – de ufødte mennesker – er nå helt uten rettsvern. Bioteknologilova åpner for forskning på spirende menneskeliv. Ekteskapslova er endret slik at homofile og heterofile likestilles. Denne lista kan dessverre stadig utfylles og utvides. Sist lørdag var det en muslim som holdt andakt i NRK for å snakke om Ramadan! Som troens folk må vi erkjenne at samfunnet utvikles i en retning vi ikke ønsker.

Vi må likevel se framover: Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger! Men hva er hans gjerninger? De unge har et motto som forkortes WWJD – ”What would Jesus do?” Ja, hva ville Jesus gjort i dag? Han ville ha helbredet sykdommer og lindret nød som han gjorde for 2000 år siden. Han ville ha kjempet for rett og rettferdighet. Han ville ha grått over Norge – som han gjorde over Jerusalem. Men først av alt ville han sagt: ”Vend om! Nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt!”

1. Noen hevder at miljøkrisen er det største samfunnsproblem i vår tid. Vi trenger en miljøvekkelse, blir det sagt. Alle gode krefter må stå sammen for å redde kloden vår.

2. Andre mener at fattigdomsproblemet er større. Gapet mellom fattige og rike land blir stadig større, og også i rike land ser vi at det er enorme forskjeller.

3. Det er likevel ett problem som er større: Vi har ikke råd til å sende ut nok misjonærer til en verden som framfor alt trenger evangeliet. Og barn og unge her hjemme mangler elementær kunnskap om kristen tro.

Derfor: La oss skjerpe kampen for det ene nødvendige og ikke øde krefter på det nest viktigste! Det er mange som har både kunnskap og motivasjon til å arbeide med miljøkrisen, og alle partier har forpliktet seg til å gjøre noe med fattigdomsproblemet. Men bare den som er grepet av evangeliet, forstår at Gud har kalt oss til å bringe det videre. Hvordan er det mulig at misjonsorganisasjonene må slå sammen kretser og si opp dyktige medarbeidere p.g.a. dårlig økonomi i et land der også de troende er rikere enn noen gang? Redd Barna, Røde Kors, Amnesty og Kirkens Nødhjelp arbeider for gode formål som de fleste nordmenn ønsker å støtte. Men bare troens folk har syn for misjon – her hjemme og der ute.

Kanskje vi deltar i en bevegelse som arbeider mot alle odds, og kanskje vi må innse at dagene blir kortere. Men vi tilhører likevel vinnerlaget, og Guds rike skal snart bryte fram med en fullkommen seier, slik det står i Joh.Åp. 22,4-5: Da skal de se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.