BUNNLØS NÅDE

I Luk.23 fra vers 39 leser vi :

En av forbryterne som hang der, spottet også Jesus og sa: Er ikke du    Messias ? Frels da deg selv og oss ! Men den andre bebreidet ham og sa: Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg ? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa : Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike ! Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.

For meg er dette blitt et av de kjæreste avsnitt i Bibelen. Det må være selve Evangeliet uttrykt i sin mest radikale form. Det er så ubegripelig for oss å se på Gudsforholdet helt uavhengig av vår fortjeneste. Bibelen inneholder et rikt persongalleri, og vi ser mennesker med forskjellig bakgrunn og status som kommer til Jesus. Vi kunne nevne Sakkeus, Paulus, Maria Magdalena og kvinnen ved Jakobs brønn. De hadde vel sannelig mye på samvittigheten, og vi vet at bare Jesu tilgivelse kunne gi dem det evige livet. Likevel – tenker vi – de hadde vel noe godt å vise til, noen ord eller gjerninger som kunne hjelpe dem et stykke på veien ?

Det ligger oss alltid nær å forkludre evangeliet. Martin Luther så det i sin tid. Noen vers i Romerbrevet ble avklarende : Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. (Rom.3,22-24)  ” Dette er det budskap som ikke kom opp i noe menneskes tanke.”

Men tilbake til Golgata. Der ved Jesu side møter vi en mann som bare har nederlag å vise til. Ingen gode ord, ingen tjeneste for Gud. Det eneste han kan, er å bekjenne sine synder : ”For oss er dommen rettferdig. Vi får bare igjen for det vi har gjort.” Og like før han trekker sitt siste sukk, bønnfaller han Jesus om nåde : ”Husk på meg når du kommer i ditt rike !” Og røveren ble frelst !

Vi som daglig kan lese teologiske diskusjoner i avisene, trenger denne teksten. Som kristne må vi ha en mening om alt, vi må kunne formulere våre tanker, og så blir vi plassert i båser etter det vi sier og skriver.

Jeg vet ikke hva denne røveren mente. Kanskje han ikke visste hva han skulle mene. Men han fikk et personlig forhold til Jesus. Og nettopp han fikk høre : ”I dag skal du være med meg i Paradis !”

Herren kjenner deg, og han kjenner din synd. Og synden er alltid mer forferdelig i Guds øyne enn i dine egne. Men likevel byr han deg å komme fram til et oppgjør ved nådens trone. Og et oppgjør må det bli – før eller siden – enten ved nådens trone i tiden eller ved dommens trone i evigheten. Røveren kom i tide. Alle hans synder ble fullkomment tilgitt. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1.Joh.1,9)

I denne teksten står vi virkelig ansikt til ansikt med Guds urimelighet. Det mest rimelige hadde vært om han lot oss alle gå – uten lønn. Som den gamle sangeren uttrykker det : ”Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående ? Men hos deg er tilgivelsen.” Det er sant. Gud er urimelig – han er urimelig god !