BREV TIL DEG

Du fikk ikke noe julekort fra meg i fjor, så jeg vil sende deg et påskebrev. Det er forresten litt merkelig at det er så viktig å få ut juleposten, når det sjelden står mer enn fem ord på kortet!

Og hvem tenker vel på påskeposten? Jo, forresten — Peter! Jeg er sikker på at Peters første brev ble nedskrevet i påskehelga. Han forteller jo om en personlig opplevelse! Og hver gang de kristne feiret påske, sto sikkert denne opplevelsen som spikret fast i minnet hans. Sammen med Johannes hadde han en uforglemmelig løpetur tidlig en søndag morgen. Men ingen av de to disiplene kom først! For riktig å understreke at oppstandelsen er noe enestående, var det noen kvinner som fikk forkynne nyheten. I det jødiske samfunn fikk bare guttene gå på skole i synagogen, og bare menn var tilstede under gudstjenesten. Og nå kom altså disse kvinnene med et budskap som var større enn Lova og Profetene! Da er det ikke rart at de kristne valgte en ny helligdag. Sabbaten var en hviledag. Nå ble den første dag i uka en festdag — som skulle feires til minne om Jesu seier. «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» skriver Peter. (1.Pet.1,3) Og det er en personlig hilsen til adressaten i år 64 — og i 2018.

Det er mange måter å lese et brev på. Kanskje du skumleser? Men du har vil hørt at det ikke er bra å sluke maten? Ta deg nå tid til å fordøye dette 1954 år gamle brevet fra Peter. La budskapet bli en del av deg selv, så du kan være Kristi brev!

God påske!