SANNHETENS BELTE

I Efeserbrevet formaner Paulus de troende til å bli sterke i Herren. Det skal de oppnå ved å ta på Guds fulle rustning. Vi skal først legge merke til at Paulus skriver til en kristen menighet. Det er en formaning til mennesker som allerede har tatt imot Guds fulle rustning. Den fikk de i gave den dagen de vendte om og tok imot Jesus. Rustningen hadde Jesus ferdig for oss den dagen han la fra seg likklærne i graven og gikk ut som Seierherre!

Ta på Guds fulle rustning, sier Paulus. Når dagene er lette, er det fristende å legge fra seg rustningen og stole på sin egen kraft. Og da er ikke veien lang til lunkenhet og likegyldighet. Vi merker det på det personlige plan, og vi merker det i den kristne forsamling. I tider med materiell velstand og overflod blir det smått med nøden for sjelene og lite vekkelse.

En kristen uten våpen blir da også et lett bytte for djevelen og hans åndehær. For vi er i krig, og vi har en virkelig fiende. Han har mange navn og forkledninger: Verdens fyrste, denne verdens gud, en fallen engel, en brølende løve og den gamle slange. Ta derfor på Guds fulle rustning, sier Paulus – til forsvar og til angrep. Men vi må ikke glemme grunntonen: Det er NÅDE! Vi møter ikke nye krav i Efeserbrevet, men Evangeliet! Herren skal stride for dere, og dere skal være stille!

Paulus beskriver i dette avsnittet de ulike delene av rustningen, men vi skal merke oss at et belte var helt nødvendig for at krigeren skulle være klar til kamp. Stå da klar med sannheten som belte om livet.(Ef.6,14)

På den gamle krigsdrakten var det viktig å bruke belte slik at soldaten kunne bevege seg fritt med muligheten til å løpe. Uten belte ville han snart bli innhentet og overvunnet. Slik er det også i den åndelige strid: Så skal vi ikke lenger la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill, skriver Paulus til menigheten i Efesos. (Ef.4,14) I dag er det kanskje mer nødvendig enn noen gang før å stramme beltet. Det er så mange religiøse retninger som driver inn over landet vårt, og samtidig ser vi at tilliten til Guds ord svekkes. Da djevelen første gang åpnet munnen, fortjente han allerede navnet ”Løgnens far”. ”Har Gud virkelig sagt?” Det var jo i strid med all fornuft at Eva ikke kunne spise av treet som stod midt i hagen. Også i vår tid blir sannheten satt på prøve. ”Tidsbestemt” står det på den sekken der vi kan plassere alt som er gåtefullt og vanskelig, alt som ikke passer inn i vår tankemodell. ”Hva er sannhet?” spurte Pilatus. Da sto han ansikt til ansikt med ham som kaller seg selv Sannheten. Vi må sørge for at Hans navn er inngravert i vårt åndelige belte, for det er i kraften av hans oppstandelse vi skal vinne seier!