ØRKENVANDRING ELLER OVERFLOD

Vi vitner ofte om hvor godt det er å høre Jesus til, vi synger lovsanger og priser Herren. Og jeg tror nok det er en sann og ekte overbevisning som ligger til grunn. Men av og til opplever vi kristenlivet som en ørkenvandring.  Vi har liten glede i Gud og opplever ikke framgang i vårt åndelige liv. Tenk om vi kunne ta lærdom av israelittenes vandring mot det lovede land!  De stod ved grensen, men kom ikke inn i landet. Da speiderne kom tilbake etter å ha undersøkt forholdene, ble folket tynget ned av motløshet. Da de mottok Loven på Sinai, sa de alle som èn: ”Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.” Men de gjorde det ikke. Når troen ble satt på prøve, sviktet alle.

Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham å si til dem. (5.Mos.1,3)   De hadde gang på gang erfart Herrens trofasthet og allmakt, og nå hadde de muligheten til å vandre rett inn i Kana`an etter noen dagsreiser. Men på grunn av folkets vantro ble de drevet tilbake til ørkenen, og det tok førti år før noen kom inn i landet. Og mange døde i ørkenen og fikk aldri se det lovede land.

Vi som lever i den nye pakt, har del i løfter som langt overgår det vi finner i Det gamle testamente. Om Jesus skriver Paulus: For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. (2.Kor.1,20)

Hvor ofte tar ikke ”speiderne” motet fra oss! Har vi fått kall til en tjeneste, får vi høre hvor vanskelig denne oppgaven blir, hvor mange motstandere vi har og hva vi må ofre av tid og penger. Så har vi valget mellom å gå rett inn i ”Kana`an” og få del i Guds velsignelse og kraft eller vende tilbake til ”ørkenlivet”.

Så ligger Guds nåde ferdig for den som vil ta Jesus på ordet: Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.  (Joh.10,9-10)