1

Tallene har en viktig symbolsk betydning i Guds ord. Det gjelder også det første tallet i rekka. I innledningen til den israelittiske trosbekjennelse slik den er gjengitt i 5.Mos.6,4 står det skrevet: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er èn. Muslimene kritiserer kristne fordi vi ber til tre guder – Faderen, Sønnen og Ånden. Og fariseerne mente Jesus spottet Gud når han sa at han selv var guddommelig: Jødene var enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud. (Joh.5,18) Og det må vel innrømmes at treenigheten er en utfordring for tanken. Vi kan ikke gjøre annet enn å klynge oss til det Guds ord sier om Jesu guddom: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. (Joh.1,18)

Og er det ikke egentlig en stor trøst å vite at Gud er prøvet i alt i likhet med oss? Han kjenner våre kår og er derfor i stand til å hjelpe – fordi han samtidig er allmektig! Liberale teologer har hevdet at de vanskelig kan se på Gud som en person. Han må være en skapende kraft som styrer tilværelsen. For en hjelpeløs tro uten håp – en tro som ligger uendelig langt fra det bibelske budskap! Hvem kan be til en kraft? I troen har vi fått adgang til Guds trone og kan be til Sønnen, som er Gud! Da han forlot sitt jordiske liv, lot han oss ikke bli igjen som foreldreløse barn. Han sendte Den Hellige Ånd – slik at troens folk på hele den vide jord samtidig kan ha samfunn med Gud.

Så strekker ikke våre tanker til når vi skal forstå treenigheten, og våre ord blir for fattige når vi skal forkynne denne sannheten for andre. Men Den Hellige Ånd – som er Gud – kan gjøre Ordet levende for oss slik at troen vekkes og fornyes.

I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, og som er pantet på vår arv, inntil forløsningen kommer for Guds folk, til pris og ære for hans herlighet. (Ef.1,13-14)